Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
plager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som plager noen
Eksempel
komme unna plageren
som etterledd i ord som
dyreplager
møteplager
Artikkelside
plage
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
Betydning og bruk
pine
(
3
III
, 1)
,
sjenere
Eksempel
varmen
plager
meg
;
være plaget av sykdom
Faste uttrykk
plage livet av noen
være til stor sjenanse for noen
kritikerne plager livet av henne
Artikkelside
plage
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
‘hogg, slag’
Betydning og bruk
noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
gikta var hans store
plage
;
hun er en plage for sine omgivelser
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt for å uttrykke ergelse
Artikkelside
terapi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
terapiˊ
Opphav
av
gresk
therapeia
‘pleie, kur’
Betydning og bruk
behandling av fysiske eller psykiske plager og sykdommer
Eksempel
gå i
terapi
hos en psykolog
;
terapien var vellykket
noe som har helsebringende effekt
;
lise
,
lindring
Eksempel
musikken er terapi for meg
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
stygg skapning
Eksempel
vepsen, den vesle styggen
styggemannen
Eksempel
det var som styggen selv forfulgte ham
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
Artikkelside
styggen på ryggen
Betydning og bruk
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
;
Se:
rygg
,
styggen
Artikkelside
plage livet av noen
Betydning og bruk
være til stor sjenanse for noen
;
Se:
plage
Eksempel
kritikerne plager livet av henne
Artikkelside
selvmedisinering
,
sjølmedisinering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at en person (uten avtale med lege) selv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisiner eller rusmidler
Artikkelside
selvpisker
,
sjølpisker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som pisker seg selv
;
person som plager eller straffer seg selv
Artikkelside
selvplager
,
sjølplager
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som plager seg selv fysisk eller psykisk
;
selvpiner
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
plage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
gikt og andre plager
;
ho var ei plage for andre
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt for å uttrykkje forarging
Artikkelside
terapi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
terapiˊ
Opphav
av
gresk
therapeia
‘pleie, kur’
Tyding og bruk
læking av fysiske eller psykiske plager og sjukdomar
Døme
kirurgisk terapi
;
gå i terapi hos ein psykolog
noko som har helsebringande effekt
;
lise
(1)
,
lindring
Døme
turen var rein terapi
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
stygg skapning
Døme
han vart peika ut som den store styggen
styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
sjølvmedisinering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein person (utan avtale med lege) sjølv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisinar eller rusmiddel
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
universalmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middel som kan brukast mot mange slags sjukdomar og plager
;
universalmedisin
Døme
årelating var rekna som eit universalmiddel
noko som kan nyttast til mykje og løyser mange slags problem
;
omfattande botemiddel
Døme
tjøre vart nytta som eit universalmiddel på garden
;
humor er eit universalmiddel mot det meste
Artikkelside
somatisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
somatikos
, av
soma
‘kropp’
Tyding og bruk
som gjeld kroppen
;
kroppsleg
Døme
somatisk sjukdom
;
somatiske plager
;
somatiske sjukehus
Artikkelside
styggen på ryggen
Tyding og bruk
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
;
Sjå:
rygg
Artikkelside
premenstruell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
pre-
Tyding og bruk
som gjer seg gjeldande før
menstruasjonen
Døme
premenstruelle plager
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100