Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

pil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
    Eksempel
    • skyte med pil og bue
  2. gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
    Eksempel
    • pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
  • fare som en pil
    bevege seg fort;
    fyke
    • hunden farer som en pil bortover veien

pil 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píll

Betydning og bruk

busk eller tre i vierslekta med hele avlange blader og valseformede rakler

prelle

verb

Opphav

fra tysk

Faste uttrykk

  • prelle av
    • gli av, støtes tilbake
      • pilene prellet av mot skjoldet
    • bli uten virkning
      • foreldrenes formaninger prellet av på barna

prelle av

Betydning og bruk

Se: prelle
  1. gli av, støtes tilbake
    Eksempel
    • pilene prellet av mot skjoldet
  2. bli uten virkning
    Eksempel
    • foreldrenes formaninger prellet av på barna

kogger

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk koker

Betydning og bruk

beholder til å ha piler i
Eksempel
  • sette pilene tilbake i koggeret

forgifte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre giftig
    Eksempel
    • forgifte mat;
    • pilene var forgiftet
    • brukt som adjektiv
      • det forgiftede kjøttet
  2. skade eller drepe med gift
    Eksempel
    • bli forgiftet av gassen
  3. i overført betydning: ødelegge
    Eksempel
    • forgifte stemningen

Nynorskordboka 3 oppslagsord

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

pil 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píll

Tyding og bruk

busk eller tre av vierslekta med heile avlange blad og valseforma raklar

svirre

svirra

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med surre (1

Tyding og bruk

  1. fare med kvinande, surrande lyd
    Døme
    • pilene svirra gjennom lufta
    • flagre uroleg, vimse
      • skinnvengja svirra gjennom lufta
  2. fare opp i små svingar;
    Døme
    • røyken svirra opp;
    • hjulet svirra rundt
  3. vere i livleg omløp
    Døme
    • rykta svirra (om øyra);
    • det svirra med rykte på bygda