Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

piff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av piff (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette piff på maten
  2. Eksempel
    • miste piffen;
    • tapet tok piffen ut av dem

piff 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hås, blåsende lyd
Eksempel
  • lufta gikk ut med et piff

piff 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi svak lyd av luft gjennom et trangt hull
Eksempel
  • piff! sa det da lufta gikk ut av ballongen

piffe

verb

Faste uttrykk

  • piffe opp
    • sette smak på;
      sette spiss på
      • han piffet opp retten med litt hvitløk
    • sette mot i;
      sette fart i;
      få futt i
      • de prøvde å piffe opp forholdet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

piff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av piff (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje piff på maten
  2. Døme
    • miste piffen;
    • piffen gjekk ut av dei etter eksamen

piff 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hås, blåsande lyd
Døme
  • lufta gjekk ut med eit piff

piff 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att svak lyd av luft gjennom eit trongt hol
Døme
  • piff! sa det da lufta gjekk ut av ballongen

piffe

piffa

verb

Faste uttrykk

  • piffe opp
    • setje smak på;
      setje spiss på
      • ho prøvde å piffe opp maten med litt krydder
    • setje mot i;
      setje fart i;
      få futt i
      • bandet piffa opp tilskodarane