Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i perfektiv (1, 1)

perfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en handling som er eller vil bli fullført;

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)

aksjonsart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer om en handling skjer på et bestemt tidspunkt eller vedvarer;
jamfør aspekt (4)
Eksempel
  • durativ aksjonsart;
  • perfektiv aksjonsart

imperfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling;
Eksempel
  • imperfektive verb

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive,; fra latin -ivus

Betydning og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)

perfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei handling som er eller vil bli fullført;

aksjonsart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalform som markerer om ei handling skjer på eit visst tidspunkt eller varer ved;
jamfør aspekt (4)
Døme
  • durativ aksjonsart;
  • perfektiv aksjonsart

imperfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling;
Døme
  • imperfektive verb

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive; frå latin -ivus

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)