Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

partikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Betydning og bruk

  1. smådel av et stoff
    Eksempel
    • en atomkjerne er bygd opp av to typer partikler, protoner og nøytroner
  2. i språkvitenskap: ubøyelig småord eller stavelse
    Eksempel
    • ‘av’ i ‘ta av lokket’ er en partikkel
Artikkelside

sedimentasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det at partikler blir avleiret som et lag i et bestemt område
Artikkelside

sediment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

  1. samling av partikler som er sunket til bunnen i en væske;
  2. masse av ensartete partikler som er avleiret i jordskorpa eller på bunnen av hav eller innsjø;
Artikkelside

kosmisk stråling

Betydning og bruk

partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart;
Artikkelside

overflateaktive stoffer

Betydning og bruk

stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre;
Artikkelside

stråling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølger
  • infrarød stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserende stråling
    stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart
  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg, partikler
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv;
    • ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
    • blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
  2. fint pulver
    Eksempel
    • kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. synlig forbrenningsprodukt som stiger opp i lufta, og som består av gasser, damp og faste partikler
    Eksempel
    • røyken steg opp fra skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk eller sigarett
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • rulle seg en røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    • brenne opp
    • bli til ingenting;
      gå i vasken
      • alle planene våre gikk opp i røyk
  • gå som en røyk
    gå lett og fort
    • ferien gikk som en røyk
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
Artikkelside

radioaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

om grunnstoff: som sender ut elektromagnetisk stråling og partikler som er oppstått ved atomspalting
Eksempel
  • radioaktive stoffer;
  • radioaktiv lekkasje

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale dannet i for eksempel en kjernereaktor, og som kan være en fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoffer som er sluppet ut i lufta, for eksempel ved atomsprengning, atomulykker og lignende, og som deretter faller ned på jorda og som er til skade for miljøet
Artikkelside

overflateaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: som virker på overflaten

Faste uttrykk

  • overflateaktive stoffer
    stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

partikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. smådel av eit stoff
    Døme
    • radioaktive partiklar
  2. i språkvitskap: ubøyelege småord eller staving
    Døme
    • 'opp' i 'ta opp spørsmålet' er ein partikkel
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
Artikkelside

korn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt korn

Tyding og bruk

  1. samnemning for næringsrike, dyrka grasarter
    Døme
    • drive med korn og poteter;
    • treskje korn
  2. frukt av kornplante
    Døme
    • korn er ei skalfrukt;
    • moge korn
  3. frukt eller frø som minner om korn (2)
  4. partikkel eller klump som minner om korn (2)
  5. fremste sikte på skytevåpen
    Døme
    • skur og korn;
    • bruke fint korn

Faste uttrykk

  • ta på kornet
    • sikte på
    • karakterisere på ein treffande måte
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

laust samansett verb

Tyding og bruk

verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’;
Sjå: verb
Artikkelside

verbalpartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

partikkel (2) i samansett verb
Døme
  • i ‘leggje på seg’ er ‘på’ verbalpartikkel
Artikkelside

takyon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk takhys ‘rask’ og -on

Tyding og bruk

hypotetisk kjernefysisk partikkel som går fortare enn lyset
Artikkelside

småord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite ord, særleg preposisjon eller partikkel
Artikkelside
Side 1 av 8