Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 194 oppslagsord

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

stoff av sammenfiltrede, valsede, tynne fibre
- - dopapir
  - gråpapir
  - silkepapir
blad eller ark til å skrive, tegne eller trykke noe på, eller til å pakke noe inn i
Eksempel
- blomstene var pakket inn i papir;
- han samlet sammen alle papirene
verdipapir
Eksempel
- disse aksjene regnes som sikre papirer
offisielt dokument;
attest, legitimasjonspapir
Eksempel
- hun skrev under alle papirene;
- falske papirer;
- han gav papirene sine til politiet
noe som er trykt eller skrevet;
manuskript
Eksempel
- lete i papirene på pulten;
- dele ut papirene på årsmøtet;
- forfatterens etterlatte papirer

Faste uttrykk

avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
et dårlig papir
person som har dårlig rykte eller omdømme
den nye partneren hans viste seg å være et dårlig papir
feste til/på papiret
skrive ned
han festet opplevelsene sine til papiret;
ingenting er festet på papiret
få ned på papiret
skrive ned
denne ideen må jeg få ned på papiret før jeg glemmer den
gullkantet papir
(etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir;
svært innbringende verdipapir
ha/få papir på
ha eller få gyldige dokumenter på noe
han hadde papirer på at han hadde gyldig opphold i landet;
de fikk papir på godt utført arbeid
på papiret
i teorien
på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
stein, saks, papir
lek eller spill mellom to personer hvor begge samtidig med hånden viser tegnene for stein , saks eller papir, og hvert tegn slår ut et av de to andre mulige tegnene
de avgjorde diskusjonen med en runde stein, saks, papir

Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

vinde (2, 1), surre (2
Eksempel
- vikle tråden på snella;
- vikle noe inn i, ut av et papir;
- vikle en spole;
- tømmen viklet seg sammen
i overført betydning:
Eksempel
- vikle seg inn i selvmotsigelser

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

som har liten tykkelse eller liten omkrets;
smal
Eksempel
- tynt papir;
- tynne klær;
- en tynn gren;
- tynne streker
om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
ikke tykk;
mager, spinkel (1)
Eksempel
- en tynn og blek liten gutt;
- ha tynne armer
om væske eller masse: som renner lett;
lettflytende;
utvannet
Eksempel
- tynn kaffe;
- tynn olje;
- tynn suppe;
- malingen ble for tynn
om gass eller lignende: lite konsentrert;
lett
Eksempel
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
glissen, spredt
Eksempel
- tynn skog;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på trening;
- det er tynt med nyheter i avisen
- brukt som adverb:
  landet var tynt befolket;
  benkene var tynt besatt
om lyd: uten kraft;
spinkel (3), sped;
høyfrekvent (1)
Eksempel
- svare med nervøs, tynn stemme;
- en tynn orgeltone
som mangler tyngde (5);
innholdsløs;
svak (8)
Eksempel
- foredraget var vel tynt;
- filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
ha tynn hud
være veldig følsom;
være tynnhudet, nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
ligge tynt an
være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
på tynn is
på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

Artikkelside

trefri

adjektiv

Faste uttrykk

trefritt papir
papir som ikke inneholder tremasse i ren form

Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende

Eksempel

et mønstrete tapet;
det blomstrete tapetet;
kle veggene med tapet

Faste uttrykk

gå i ett med tapetet
være usynlig
de satt musestille og gikk i ett med tapetet
ha på tapetet
ha planer om
bandet har mye på tapetet neste år
komme på tapetet
bli emne for debatt
ny skogbruksplan er kommet på tapetet
stå på tapetet
stå for tur;
være aktuell
en debatt om klimaet står på tapetet
tennene i tapetet
(oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
full fest;
jamfør hælene i taket
her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
være på tapetet
bli omtalt eller diskutert
flere planer er på tapetet

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
Eksempel
- skrive utydelig;
- skrive navnet sitt;
- skrive brev;
- skrive bøker;
- skrive med blyant;
- skrive på pc;
- skrive på en avhandling
angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
Eksempel
- i dag skriver vi den 14. februar
komponere
Eksempel
- skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

leve av å skrive
leve av å være forfatter eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske navnetrekk
skrive fra seg
skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
- sette på papiret;
  nedtegne
- sette ned verdien på en eiendel;
  devaluere
skrive om
endre og forbedre en tekst;
omskrive (1)
skrive opp
- oppta fortegnelse over;
  notere ned
- gi igjen tidligere verdi;
  revaluere
- være sikker på
  det kan du skrive opp!
skrive på
- oppføre noe som gjeldspost for noen
- sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
skrive på for
forplikte seg som kausjonist for noen
skrive seg
bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
skrive seg bak øret
merke seg noe
skrive seg fra
stamme fra;
datere seg fra
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
skrive til
sende brev til noen
skrive under på
- godta ved sin underskrift
- i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
skrive ut
- forordne, pålegge
  skrive ut skatt;
  skrive ut nyvalg
- trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
- kalle ut soldater;
  innrullere (1)
- gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
  han ble skrevet ut fra sykehuset
som skrevet står
som alle vet
stå skrevet
være en allmenngyldig sannhet

Artikkelside

sigarett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘liten sigar’

Betydning og bruk

rull av tobakk med papir rundt

Eksempel

røyke sigaretter

Faste uttrykk

elektronisk sigarett
elektronisk apparat som ligner på en sigarett til inhalering av fordampet smakstilsatt væske som inneholder nikotin;
jamfør e-sigarett

Artikkelside

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
Eksempel
- sette sitt segl under et dokument;
- bryte seglet på et brev;
- min munn er lukket med sju segl – jeg røper ingenting
seglstempel, signet
Eksempel
- kongens segl

Artikkelside

rasle

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

gi en tørr, klangløs lyd;
klirre, klapre
Eksempel
- lenkene rasler;
- det raslet i løvet
få noe til å gi fra seg en tørr, lav lyd
Eksempel
- rasle med papir

Faste uttrykk

rasle med sabelen/sablene
true med ufred
presidenten rasler med sabelen;
kritikerne raslet med sablene

Artikkelside

Nynorskordboka 213 oppslagsord

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
blad, ark til å skrive på
Døme
- få tankane ned på papiret;
- avtalen er berre papir – utan verdi
dokument, attest, vitnemål, verdipapir, manuskript
Døme
- søkjaren har gode papir – attestar og vitnemål;
- ho har papir på – har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
- dei etterlatne papira til forfattaren – manuskripta som forfattaren lét etter seg
om person:

Faste uttrykk

avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
eit dårleg papir
ein person som har dårleg rykte eller omdøme
den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
eit gullkanta papir
verdipapir som gjev stor forteneste
på papiret
i teorien
på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
- kvit skjorte;
- teikne på kvitt papir;
- det kvite huset;
- smile med kvite tenner;
- ete fiskebollar i kvit saus til middag;
- bli heilt kvit i håret
- - drivkvit
  - snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt;
gje opp vona om

Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

vinde (2, surre (2
- vikle tråden på snella;
- vikle noko inn i, ut av eit papir;
- vikle ein spole;
- taumen vikla seg i hop
i overført tyding:
- vikle seg inn i sjølvmotseiingar

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

som har lita tjukn eller liten omkrins;
smal
Døme
- tynn is;
- tynt papir;
- eit tynt lag;
- tynne klede;
- ei tynn stong;
- den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
ikkje tjukk;
mager, spinkel (1)
Døme
- ein lang og tynn kar;
- ho var tynn og bleik;
- ha tynne legger
om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
lettflytande;
utvatna
Døme
- tynn kaffi;
- ei tynn blanding;
- suppa vart for tynn;
- tynne oljar
om gass eller liknande: lite konsentrert;
lett
Døme
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
grisen, spreidd
Døme
- tynn skog;
- ha tynt skjegg;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på tribunane;
- det er tynt med poeng i boka
- brukt som adverb:
  kornet står tynt;
  landet er tynt folka
om lyd: utan kraft;
spinkel (3), sped;
høgfrekvent (1)
Døme
- svare med tynn røyst;
- ein skimrande, tynn fiolintone
utan tyngd (5);
innhaldslaus;
svak (8)
Døme
- ei tynn historie;
- tynt innhald;
- ei tynn grunngjeving;
- laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is

Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

kvervle;
svinge seg rundt (i dans til dømes)
røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
vinde (2, vikle (1, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- tulle kring ungen;
- tulle papir om varene
balle (2, pakke (2;
fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman;
- liggje (som) ihoptulla
karde (2
falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
virre, rote (2, vase (3, surre (2, fomle;
handle dumt eller planlaust
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit da!
- tulle bort nøklane, formuen, tida;
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil;
seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst;
- tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet;
røre (2, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor;
tøyse (2, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
syngje utan tekst;
nynne, lulle, tralle (1

Faste uttrykk

tulle seg bort/vekk
gå seg vill (til dømes i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen;
partiet tullar seg bort med politikken sin

Artikkelside

trefri

adjektiv

Opphav

av tre (

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

trefritt papir
papir som ikkje inneheld tremasse i rein form

Artikkelside

tapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Tyding og bruk

tekstil, papir eller kunststoff til å kle innvendige vegger med

Døme

eit blomstrete tapet;
det mønstra tapetet;
kle veggene med tapet

- strietapet
- vinyltapet

Faste uttrykk

gå i eitt med tapetet
vere usynleg
dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
ha på tapetet
ha planar om
dei har mykje på tapetet for tida
kome på tapetet
bli emne for debatt
mobbing er enda ein gong kome på tapetet
stå på tapetet
stå for tur;
vere aktuell
vinsmaking står på tapetet
tennene i tapetet
full fest;
jamfør hælane i taket
det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
vere på tapetet
bli omtalt eller diskutert
livsstil og helse er på tapetet

Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
Døme
- skrive brev;
- skrive namnet sitt;
- skrive utydeleg;
- skrive med blyant;
- skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
- i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
- skrive musikk for fele

Faste uttrykk

leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
- setje på papiret
- setje ned verdien av noko;
  devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
omskrive (1)
skrive opp
- ta opp skriftleg;
  skrive ned
- gje att tidlegare verdi;
  revaluere
- vere viss på
  det kan du skrive opp!
skrive på
- setje namnet sitt på eit dokument
- føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
- godta med underskrifta si
- i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
- gjere vedtak om;
  avgjere, fastsetje
  skrive ut skatt;
  skrive ut nyval
- trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
- kalle ut (soldatar);
  innrullere (1)
- gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
  han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

som ikkje fører med seg fare eller risiko;
ufarleg, trygg
Døme
- isen er sikker;
- byggje betre og sikrare vegar;
- her er det sikkert for flaum;
- ha ei sikker stilling
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skotsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
påliteleg
Døme
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- eit sikkert middel mot forkjøling;
- sikre teikn og varsel;
- dra sikre slutningar;
- sikkert og visst
brukt som adverb: etter alt å døme;
truleg
Døme
- ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil;
urikkeleg, overtydd
Døme
- ha sikker tru på noko;
- han er sikker på at alle kjem;
- dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande;
stø
Døme
- vere sikker på handa
- brukt som adverb:
  skyte sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett

Artikkelside

Side 1 av 22

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 194 oppslagsord

papir

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vikle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tynn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trefri

Faste uttrykk

tapet

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrive

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sigarett

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

segl 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

rasle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 213 oppslagsord

papir

Opphav

slå 2

segl 1

slå 2

vikle 1

tulle 3