Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

pant 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som pant (2

Betydning og bruk

  1. fast tillegg i prisen for en vare som kjøper får refundert når varen (eller emballasjen) leveres tilbake
    Eksempel
    • på store flasker er panten tre kroner
  2. noe en kan få pant (1, 1) tilbake for
    Eksempel
    • hun gikk i butikken med panten

pant 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pantr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjenstand eller eiendom som en låntaker stiller som sikkerhet for et lån
    Eksempel
    • banken lånte oss penger mot pant i eiendommen;
    • sette noe i pant;
    • ta pant i noe;
    • innløse et pant
  2. i overført betydning: garanti, sikkert tegn, bevis
    Eksempel
    • pantet på vårt vennskap

Faste uttrykk

  • sette i pant
    stille som sikkerhet for et lån;
    være pantsatt
    • de satte skogen i pant for et lån

pante

verb

Opphav

norrønt panta, fra lavtysk; jamfør pant (2

Betydning og bruk

  1. levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Eksempel
    • flaskene kan du pante
  2. levere noe til en pantelåner for å få penger;
    stille noe som garanti for et lån eller lignende
    Eksempel
    • han pantet alle verdisakene sine
  3. kreve pant;

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

utpantingsforretning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utpantningsforretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forretning (1) der en tar pant hos en skyldner (1) som ikke kan betale gjelden sin;
jamfør utpanting

utpanting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utpantning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ta pant hos en skyldner som ikke kan betale gjelden sin;
jamfør utlegg (2)

fast eiendom

Betydning og bruk

jord, skog, hus og lignende;
til forskjell fra løsøre;
Eksempel
  • ta pant i fast eiendom

tredjeprioritetslån

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lån der långiver har tredjeprioritet til pant

sette i pant

Betydning og bruk

stille som sikkerhet for et lån;
være pantsatt;
Se: pant
Eksempel
  • de satte skogen i pant for et lån

løse inn

Betydning og bruk

betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende;
Se: løse
Eksempel
  • løse inn klokka hos pantelåneren

Nynorskordboka 43 oppslagsord

pant 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pant (2

Tyding og bruk

  1. fast tillegg i prisen for ei vare som kjøparen får refundert når vara (eller emballasjen) blir levert tilbake
    Døme
    • på små flasker er panten to kroner
  2. noko ein kan få pant (1, 1) tilbake for
    Døme
    • han gjekk i butikken med panten

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
    Døme
    • banken har pant i huset;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant
  2. i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
    Døme
    • eit pant på kjærleiken vår

Faste uttrykk

  • setje i pant
    stille som sikkerheit for eit lån;
    vere pantsett
    • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr

pante

panta

verb

Opphav

norrønt panta, frå lågtysk; jamfør pant (2

Tyding og bruk

  1. levere noko, ofte flasker, ein kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Døme
    • dei panta flaskene og kjøpte is for pengane
  2. gje noko til ein pantelånar (eller annan person) for å få pengar;
    stille som garanti for eit lån eller liknande
    Døme
    • han panta gitaren sin for å kunne betale straumrekninga
  3. krevje pant;

tomflaske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tømd flaske (1, 1) (som kan nyttast om att)
Døme
  • få pant for tomflaskene

utpantingsforretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forretning (1) der der ein tek pant i noko skyldnaren eig;
jamfør utpanting

utpante

utpanta

verb

Tyding og bruk

gjere utpanting;
ta pant (2 hos ein skuldnar
Døme
  • bli utpanta for restskatt

utpanting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tvangsfullføring der ein tek pant i noko skuldnaren eig;
jamfør utlegg (2)

tredjeprioritetslån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lån der långjevar har tredjeprioritet til pant

stampe 3

stampa

verb

Opphav

av stamp (2

Tyding og bruk

setje i pant hos ein pantelånar
Døme
  • stampe arvesølvet

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt