Bokmålsordboka
pante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pante | panter | panta | har panta | pant! |
| pantet | har pantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| panta + substantiv | panta + substantiv | den/det panta + substantiv | panta + substantiv | pantende |
| pantet + substantiv | pantet + substantiv | den/det pantede + substantiv | pantede + substantiv | |
| den/det pantete + substantiv | pantete + substantiv | |||
Opphav
norrønt panta, fra lavtysk; jamfør pant (2Betydning og bruk
- levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt pant (1, 1) for
Eksempel
- flaskene kan du pante
- levere noe til en pantelåner for å få penger;stille noe som garanti for et lån eller lignende
Eksempel
- han pantet alle verdisakene sine
- kreve pant;