Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

pakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

pakte

verb

Betydning og bruk

leie gårdsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leie bort gårdsbruk eller jordstykke

overensstemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

likhet, samsvar;
Eksempel
  • overensstemmelse mellom ord og handling

Faste uttrykk

  • i overensstemmelse med
    ifølge, i pakt med

i pakt med

Betydning og bruk

i samsvar med;
i harmoni med;
på bølgelengde med;
Se: pakt
Eksempel
  • leve i pakt med naturen;
  • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

innstifte

verb

Betydning og bruk

få i stand en fast praksis, seremoni eller lignende;
opprette en ny ordning
Eksempel
  • nasjonaldagen vår ble innstiftet av Henrik Wergeland;
  • en pakt innstiftet av Gud

mefistofelisk

adjektiv

Uttale

mefistofeˊlisk

Opphav

etter navnet Mefistofeles, navn på djevelen i sagnet om Faust og i Goethe-dramaet med samme navn

Betydning og bruk

Eksempel
  • inngå en mefistofelisk pakt

heks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
    Eksempel
    • bli dømt som heks og brent på bål
  2. ondskapsfull, stygg kvinne
    Eksempel
    • hun er en ordentlig heks

ikkeangrepspakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

pakt (1) mellom to eller flere stater om ikke å angripe hverandre

i overensstemmelse med

Betydning og bruk

ifølge, i pakt med;

Nynorskordboka 14 oppslagsord

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga

pakte

pakta

verb

Tyding og bruk

leige gardsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leige bort gardsbruk eller jordstykke

i pakt med

Tyding og bruk

i samsvar med;
i samklang med;
på bølgjelengd med;
Sjå: pakt
Døme
  • leve i pakt med naturen;
  • justere regelverket i pakt med utviklinga

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi

friskyttar

substantiv hankjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

  1. medlem av frikorps
  2. i folketru: person som står i pakt med den vonde og råkar alt han vil skyte på

ikkjeåtakspakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pakt (1) mellom to eller fleire statar om ikkje å gå til åtak på kvarandre

forskriftsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

i pakt med forskriftene;
Døme
  • forskriftsmessig vedlikehald;
  • i forskriftsmessig stand

uortodoks

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje i pakt med det hevdvunne;
Døme
  • ha uortodokse synspunkt;
  • gjere noko på ein uortodoks måte;
  • skeiserennaren har ein uortodoks stil

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som testament (1 i tyding ‘pakt’ etter gresk frå hebraisk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to delane av Bibelen
    Døme
    • Det gamle og Det nye testamentetDen gamle og Den nye pakta
  2. bok som inneheld Det nye testamentet (og Salmane);
    Døme
    • testament til konfirmasjonen

semje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire har vorte samde om noko;
    Døme
    • det var semje om kvaliteten, men ikkje prisen;
    • få til, bryte ei semje
  2. dokument som gjer greie for ei semje (1, 1);