Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
18
oppslagsord
påfallande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
tysk
auffallend
Tyding og bruk
påtakeleg, uvanleg, merkeleg
Døme
likskapen er påfallande
;
påfallande åtferd
brukt som adverb:
oppføre seg påfallande
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auget
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auget
;
ha bumiljøet for auget
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
speisa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
spaced
Tyding og bruk
utanfor det normale
;
annleis på ein påfallande måte
Døme
ein speisa fyr
;
leve eit speisa liv
;
ho var heilt speisa
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
søkt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
søkje
(
1
I)
Tyding og bruk
påfallande
,
tilgjord
Døme
ei søkt forklaring
etterlyst, etterspurd
som etterledd i ord som
ettersøkt
straffsøkt
Artikkelside
skeivskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere skeiv
Døme
tårnet ragar opp i all sin skeivskap
feilaktig framstilling eller oppfatning
Døme
ein påfallande skeivskap i vurderinga
urettferd, forskjellsbehandling
Døme
ein nedslåande skeivskap med omsyn til alder, kjønn, sosial bakgrunn
Artikkelside
slåande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
som ein med éin gong legg merke til
;
oppsiktsvekkjande, påfallande
Døme
ein slåande likskap
brukt som
adverb
:
ho er slåande vakker
som frå første augeblinken verkar overtydande eller innlysande
Døme
eit slåande eksempel
;
kome med slåande poeng
Artikkelside
falle i auga
Tyding og bruk
vere påfallande
;
Sjå:
auge
Artikkelside
merkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkiligr
Tyding og bruk
påfallande
;
rar, underleg
Døme
eit
merkeleg
innfall
;
eit
merkeleg
samantreff
;
det er
merkeleg
kor seint det går
brukt som
adverb
eg nådde bussen,
merkeleg
nok
;
ho tok det
merkeleg
roleg
særeigen
;
interessant
Døme
ei
merkeleg
hending
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100