Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

fra fransk , av ouvert ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. forspill til en opera eller et annet scenisk musikkverk;
    til forskjell fra finale (2)
    Eksempel
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som en ouverture (1)
  3. Eksempel
    • et tilfeldig møte ble ouverturen til mange års samarbeid

finale

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. i musikk: sluttsats av sonateverk;
    sluttscene i en operaakt;
    til forskjell fra ouverture (1)
  2. avsluttende kamp i et mesterskap;
    Eksempel
    • komme til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

frå fransk , av ouvert ‘open’

Tyding og bruk

  1. førespel til ein opera eller eit anna scenisk musikkverk;
    til skilnad frå finale (2)
    Døme
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som ein ouverture (1)
    Døme
    • Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
  3. Døme
    • eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid

førespel, forspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1

Tyding og bruk

  1. innleiing til skodespel eller opera;
    Døme
    • operaen har eit langt førespel
  2. noko som dannar opptakta til seinare hendingar;
    Døme
    • førespelet til krigen

finale

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. i musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform;
    sluttscene i akt av opera;
    til skilnad frå ouverture (1)
  2. avsluttande kamp i ein meisterskap;
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt