Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

oppunder

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot undersiden av
    Eksempel
    • ligge med hendene oppunder hodet;
    • bjelkene oppunder taket
  2. mot nedre del av
    Eksempel
    • en gård oppunder fjellet;
    • oppunder land
  3. like før
    Eksempel
    • en dag oppunder jul
  4. brukt som adverb: i nærheten av
    Eksempel
    • det er ikke det beste han har prestert, men det ligger tett oppunder
Artikkelside

paragrafbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som har en størrelse like oppunder grensen for ny størrelsesklasse med større påbudte krav til bemanning, større avgifter og lignende
Artikkelside

dekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tak (1

Betydning og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utendørs gulv på fartøy;
    etasje på skip
    Eksempel
    • et skip med fem dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • male oppunder dekk;
    • øvre dekk;
    • under dekk har båten to lugarer;
    • oljeplattform med flere dekk
  2. ytre ring av gummi på et hjul
    Eksempel
    • piggfrie dekk;
    • skifte dekk;
    • fylle luft i dekkene;
    • punktert dekk
Artikkelside

gallion

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med galei

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: stort krigs- eller handelsfartøy
    Eksempel
    • den spanske gallionen
  2. forreste og øverste del av skroget på et seilskip, oppunder baugsprydet
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

oppunder

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot undersida av;
    oppe under
    Døme
    • ei hylle heilt oppunder taket;
    • liggje med hendene oppunder hovudet
  2. mot nedre delen av
    Døme
    • ein gard oppunder fjellet;
    • oppunder land
  3. like før
    Døme
    • ein dag oppunder jul
  4. brukt som adverb: i nærleiken av
    Døme
    • fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3) på
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

raft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt raptr

Tyding og bruk

  1. takbjelke;
    (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus;
    nedste kant av hustak, takskjegg, ufs (1, 2)
    Døme
    • fuglen bygde reir oppunder rafta
  3. tynn stokk, lekt;
    stong
Artikkelside

dekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tak (1

Tyding og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utandørs golv på fartøy;
    etasje på skip
    Døme
    • bli sendt under dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • på øvste dekk;
    • henge køya oppunder dekk
  2. ytre ring av gummi på eit hjul
    Døme
    • skifte dekk;
    • punktere dekket;
    • køyre med dårlege dekk
Artikkelside