Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned

Nynorskordboka 33 oppslagsord

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre

paralyse

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av para- og lysis ‘oppløysing’

Tyding og bruk

fullstendig lamming

koke bort

Tyding og bruk

gå i oppløysing;
ikkje bli noko av;
Sjå: bort, koke
Døme
  • saka kokte bort;
  • koke bort i ingenting

gå i oppløysing

Tyding og bruk

falle frå kvarandre;

lysol

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lysis ‘oppløysing’ og -ol (1

Tyding og bruk

såpeoppløysning av kresol, brukt som desinfeksjonsmiddel

katalyse

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk katalysis ‘oppløysing’

Tyding og bruk

det at stoff aukar hastigheita av kjemiske reaksjonar utan sjølv å bli brukt opp eller endra

høgoppløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

i IT: med høg skarpleik og oppløysing (4)
Døme
  • høgoppløyselege bilete

dekomponering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dekomponere;
oppløysing (1), oppdeling

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen

forvitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvitre (1);
    smuldring, erosjon (1)
    Døme
    • forvitringa har spissa fjella
  2. Døme
    • ei forvitring av velferdssamfunnet;
    • forvitringa av passasjergrunnlaget