Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
367 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
nytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lavtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dra fordel av
;
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nytte
tiden godt
;
nytte
høvet til å gjøre noe
hjelpe
,
gagne
Eksempel
det
nytter
ikke å nekte
;
hva kan det
nytte
?
Faste uttrykk
nytte seg av
benytte seg av
;
bruke
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
Nynorskordboka
365
oppslagsord
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
2
II)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
stampemølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft
stampa
(
2
II)
ulike emner,
mellom anna
nytta til å
valke
, behandle skinn og lage
klutepapir
;
stampeverk
Artikkelside
standardspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: standardisert dialekt
eller
språk nytta som sams (skrift)språk i eit område
;
til skilnad frå
dialekt
Artikkelside
stongselleri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varietet
(1)
av
selleri
(1)
med kraftige stenglar nytta som grønsak
;
Apium graveolens
var.
dulce
Artikkelside
standarddialekt
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: (meir
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon
;
normaltalemål
Artikkelside
spørjeform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
form som eit
spørsmål
(1)
;
setningstype
nytta i direkte spørsmål
Døme
når det tidsbøygde verbet i ei hovudsetning står først, har setninga spørjeform
Artikkelside
tenkbar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein kan tenkje seg fram til
;
tenkjeleg
(1)
Døme
dei nytta alle tenkbare triks
som er mogleg eller sannsynleg
Døme
eit høgst tenkbart scenario
;
ei tenkbar årsak til ulykka
Artikkelside
åre
1
I
,
år
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
reiskap til å ro
eller
padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing)
eller
i båe endane (ved padling)
Døme
ta med seg årene ned til robåten
lita fjøl eller plate som liknar ei
åre
(
1
I
, 1)
med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
sal av årer og trekning av premiar
Faste uttrykk
dra/leggje inn årene
slutte i arbeidet (
på grunn av
alder)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 37
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100