Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
367 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

nytte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, lavtysk nutte; beslektet med nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har stor nytte av disse ordningene
  2. Eksempel
    • være til nytte for noen;
    • du vet aldri når noe kan komme til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjøre nytte for seg
    være til hjelp
  • gjøre samme nytten
    være like god;
    komme ut på ett
  • til ingen nytte
    forgjeves
    • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside

Nynorskordboka 365 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytte 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (2
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden
Artikkelside

stampemølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;
Artikkelside

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt
Artikkelside

stongselleri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varietet (1) av selleri (1) med kraftige stenglar nytta som grønsak;
Apium graveolens var. dulce
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
Artikkelside

spørjeform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form som eit spørsmål (1);
setningstype nytta i direkte spørsmål
Døme
  • når det tidsbøygde verbet i ei hovudsetning står først, har setninga spørjeform
Artikkelside
Side 1 av 37