Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
392 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • han nyttet høvet til å stikke av
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

nytte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, lavtysk nutte; beslektet med nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har stor nytte av disse ordningene
  2. Eksempel
    • være til nytte for noen;
    • du vet aldri når noe kan komme til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjøre nytte for seg
    være til hjelp
  • gjøre samme nytten
    være like god;
    komme ut på ett
  • til ingen nytte
    forgjeves
    • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside

Nynorskordboka 390 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att;
    • dei nytta ressursane på ein god måte;
    • journalisten nyttar velkjende klisjéar i reportasjen
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytte 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (2
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside

terapibasseng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

symjebasseng som blir nytta til smertelindring, rehabilitering eller anna medisinsk behandling;
jamfør terapi (1)
Artikkelside

temposkifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

endring av fart eller aktivitetsnivå
Døme
  • spissen nytta hyppige temposkifte for å finte ut motstandaren;
  • partiet vil ha eit temposkifte i klimapolitikken
Artikkelside

konsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; jamfør konsumere

Tyding og bruk

forbruk av varer og tenester
Døme
  • ha eit stor konsum av brus;
  • avlinga blir nytta til eige konsum
Artikkelside

tvangsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i jus: det at ein panthavar kan få kontroll over dei inntektene eit pant (2, 1) gjev, slik at denne inntekta blir nytta til renter og avdrag på pantegjeld
  2. bruk av tvang (1) mot pasientar, særleg knytt til psykiatri
Artikkelside

tussefløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

instrument nytta i folkemusikken som liknar ei blokkfløyte
Artikkelside

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av fransk toucher, opphavleg ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. flytande fargestoff, tradisjonelt svart, ofte nytta til å teikne med
    Døme
    • teikne med tusj
Artikkelside

bytrikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trikk som blir nytta til kollektivtransport inne i ein by
Døme
  • ei vendesløyfe for bytrikken
Artikkelside