Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

null 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av null (3

Betydning og bruk

  1. talltegnet 0
    Eksempel
    • en ganger et helt tall med 10 ved å sette til en null
  2. nullpunkt på en inndeling eller på en skala;
    Eksempel
    • temperaturen er under null
  3. karakteren 0
    Eksempel
    • få en null i norsk
  4. ubetydelig person;
    Eksempel
    • han er bare et null
Artikkelside

sprekke nullen

Betydning og bruk

få det første målet i lagspill;
Eksempel
  • endelig sprakk nullen
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

null 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av null (3

Tyding og bruk

  1. talteiknet 0
    Døme
    • ein gongar eit heilt tal med 10 med å setje til ein null
  2. nullpunkt på ei inndeling eller på ein skala;
    Døme
    • temperaturen er under null
  3. karakteren 0
    Døme
    • få null i norsk
Artikkelside

sprekke nullen

Tyding og bruk

få det første målet i lagspel;
Sjå: sprekke
Døme
  • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside