Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

gudedyrkelse

substantiv hankjønn

gudedyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av én eller flere guder, for eksempel gudene i norrøn mytologi;
til forskjell fra gudsdyrkelse
Eksempel
  • de gamle romernes gudedyrkelse

varg i veum

Betydning og bruk

i norrøn tid: fredløs mann;
Se: varg, veum

tjuesesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i norrøn tid: skip med 20 rorbenker på hver side

sekstensesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av seksten og -sesse

Betydning og bruk

i norrøn tid: båt med 16 rorbenker på hver side

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Se: heil

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av ; jamfør ve (3

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann

saga

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsagn, fortelling’

Betydning og bruk

  1. norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
    Eksempel
    • sagaen om Olav Tryggvason
  2. beretning om noe som hører svunne tider til;
    historie;
    skjebne, livsløp
    Eksempel
    • Norges saga;
    • hans saga ble kort

Faste uttrykk

  • en saga blott
    noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
    • brev i posten er snart en saga blott
  • være ute av sagaen
    ikke komme i betraktning mer;
    være død og borte

Nynorskordboka 83 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei

kotkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kotkarl; av kott og kar (1

Tyding og bruk

i norrøn tid: småbonde, småkårsmann

åsynje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ásynja

Tyding og bruk

norrøn gudinne;
kvinneleg ås (3

tjuesesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tvítugsessa; jamfør sess

Tyding og bruk

i norrøn tid: skip med 20 rorbenker på kvar side

sekstensesse

substantiv hokjønn

Opphav

av seksten og -sesse

Tyding og bruk

i norrøn tid: båt med 16 rorbenker på kvar side

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet