Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

treghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være treg
  2. det at en stoffmasse vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret

Nynorskordboka 44 oppslagsord

motsetje, motsette

motsetja, motsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • motsetje seg
    setje seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • dei motsette seg presset frå omverda

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

transvestittisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å uttrykkje det motsette kjønn gjennom påkledning og framferd

overkompensere

overkompensera

verb

Tyding og bruk

i psykologi: umedvite (prøve å) halde ein tilhug nede med å leggje vekt på den motsette

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘akse, spiss’

Tyding og bruk

  1. kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen eller på himmelaksen
  2. kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
    Døme
    • negativ og positiv pol;
    • motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
    Døme
    • matematisk pol
  4. i overført tyding: motsetning, kontrast
    Døme
    • svinge mellom to polar

oliventrefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilie av tre og buskar med motsette blad og blomstrar i klasar;
Oleaceae

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss

motsetje seg

Tyding og bruk

setje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Sjå: motsetje
Døme
  • dei motsette seg presset frå omverda

omvend

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er vend opp ned
    Døme
    • eit omvendt beger
  2. som vender den motsette vegen
    Døme
    • i omvend rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • billetten gjeld Bodø–Fauske eller omvendt
  3. som har omvendt seg;
    Døme
    • ho er omvend;
    • ein omvend syndar