Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

treghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være treg
  2. det at en stoffmasse vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret

Nynorskordboka 45 oppslagsord

motsetje, motsette

motsetja, motsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • motsetje seg
    setje seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • dei motsette seg presset frå omverda

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd

motsetje seg

Tyding og bruk

setje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Sjå: motsetje
Døme
  • dei motsette seg presset frå omverda

delte meiningar

Tyding og bruk

ulike, ofte motsette, meiningar;
Sjå: meining
Døme
  • det er delte meiningar om den saka

slå kontra

Tyding og bruk

Sjå: kontra
  1. gjere motstand;
    slå tilbake
    Døme
    • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
  2. meine det motsette;
    ombestemme seg
    Døme
    • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

indirekte prov

Tyding og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust

krossved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor busk med krossvis motsette kvister av slekt i moskusurtfamilien;
Viburnum opulus

linse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin lens

Tyding og bruk

  1. plante i erteblomsterfamilien med etande frø;
    Lens culinaris
  2. frø av linse (1)
    Døme
    • ha linser til middag
  3. gjennomsynleg, lysbrytande lekam (av glas) som er avgrensa av to motsette bogeflater eller av ei plan flate og ei bogeflate
  4. glasklar, bikonveks lekam i auget bak pupillen
  5. lita porsjonskake fylt med eggekrem

mellomstandpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

standpunkt mellom to motsette standpunkt
Døme
  • ta eit mellomstandpunkt

ambivalens

substantiv hankjønn

Uttale

ambivalenˊs

Opphav

av ambi- og valens

Tyding og bruk

det å innehalde motsette tendensar;
(umedvitne) motstridande haldningar eller kjensler
Døme
  • dikta uttrykkjer ambivalensen i kjærleiken;
  • vere prega av ein viss ambivalens