Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minn
Betydning og bruk
form av
jeg
(
2
II)
som uttrykker
possessiv
(
1
I)
Eksempel
jeg finner ikke veska mi
;
bussen
min
går snart
;
det hendte før
min
tid
;
det er
min
bok
;
jeg gikk
min
vei
;
for min skyld
brukt som substantiv:
jeg sørger for meg og mine
;
ikke se forskjell på mitt og ditt
brukt i tiltale med vennlig
eller
beskyttende tone
Eksempel
kom hit du, vennen
min
!
brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
jeg, min tosk, lar meg forføre
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside
cand.min.
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kann(d) minn
Opphav
forkorting
for
latin
candidata
eller
candidatus mineralogiae
Betydning og bruk
(tittel for) person med høyere grads eksamen i bergvitenskap
;
bergingeniør
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
cand.min.
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kann(d) minn
Opphav
forkorting
for
latin
candidata
eller
candidatus mineralogiae
Tyding og bruk
(tittel for) person med høgare grads eksamen i bergvitskap
;
bergingeniør
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside