Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

meteorologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘læren om det som er i lufta’; jamfør -logi

Betydning og bruk

lære om atmosfæren, vær og klima;
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside

sommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Betydning og bruk

  1. lyseste og varmeste tid av året;
    årstid mellom vår og høst (som i Norge omfatter månedene juni, juli og august)
    Eksempel
    • en sommer med mye regn;
    • neste sommer skal vi til utlandet;
    • det var sol og sommer;
    • huset skal stå ferdig til sommeren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 17 somre
  3. i overført betydning: blomstringstid (2)
    Eksempel
    • stå midt i livets sommer
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger høyere enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommer
    sommeren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • sommer som vinter
    hele året
    • hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter
Artikkelside

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen
Artikkelside

sommerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om sommeren
    Eksempel
    • en varm sommerdag
  2. i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C (i Norden)
    Eksempel
    • i går opplevde vi årets første sommerdag;
    • vi hadde 16 sommerdager i juli
  3. i bestemt form entall: 14. april (førkristen merkedag som ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret)
Artikkelside

opptrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det å trekke noe opp
    Eksempel
    • en gulvklokke med opptrekk
  2. i meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
  3. Eksempel
    • et godt opptrekk av lagkameratene
  4. sted å dra opp båter på land;
    jamfør slipp (2
    Eksempel
    • det ble bygget sluser og opptrekk
Artikkelside

luftmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i meteorologi: større, noenlunde ensartet mengde med luft
Eksempel
  • fuktige luftmasser
Artikkelside

aerologi

substantiv hankjønn

Uttale

aerologiˊ

Opphav

av aero- og -logi

Betydning og bruk

i meteorologi: læren om lufta, særlig om de høyere luftlagene
Artikkelside

høytrykk, høgtrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av høy (2 og trykk (4

Betydning og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høyt atmosfæretrykk som ofte gir fint vær
    Eksempel
    • høytrykket over Vestlandet gir pent og tørt vær
  2. sterkt press
    Eksempel
    • fabrikkene arbeidet under høytrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der de opphøyde partiene i trykkformen overfører farge til papiret;
    jamfør flattrykk
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

meteorologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘læra om det som er i lufta’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om atmosfæren, vêr og klima;
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

  1. kaldaste og mørkaste tid av året;
    årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
    Døme
    • milde vintrar ved kysten;
    • det vart ein hard vinter;
    • han bur her i dalen om vinteren;
    • eg skal vere her vinteren over
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • han var 20 vintrar gammal
  3. i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Tyding og bruk

  1. varmaste og lysaste tid av året;
    årstid mellom vår og haust (som i Noreg femner om månadene juni, juli og august)
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • neste sommar;
    • det var sol og sommar;
    • dei skal gifte seg til sommaren
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • ho var 17 somrar
  3. i overført tyding: blømingstid (2)
    Døme
    • livets sommar
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    sommaren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • sommar som vinter
    heile året
    • turtilhøva er gode her, sommar som vinter
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

sommardag, sommarsdag, sumardag, sumarsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag om sommaren
    Døme
    • ein lys sommardag
  2. i meteorologi: dag med temperatur på over 20 °C (i Norden)
    Døme
    • juli har til vanleg flest sommardagar
  3. i bunden form eintal: 14. april (førkristen merkedag som vart rekna som første dagen i det nordlege sommarhalvåret)
Artikkelside

luftmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i meteorologi: større, nokolunde einsarta mengd med luft
Døme
  • fuktige luftmassar
Artikkelside

opptrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trekk (3

Tyding og bruk

  1. det å trekkje noko opp
    Døme
    • eit gammaldags ur med opptrekk
  2. i meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
  3. Døme
    • løparen køyrde eit opptrekk for lagkameraten
  4. stad å dra opp båtar på land;
    jamfør slipp (2
    Døme
    • planere eit opptrekk for fiskebåtane
Artikkelside

beaufortskala, Beaufort-skala

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊfortskala eller  båfåˊrskala

Opphav

frå engelsk; etter namnet til den britiske marineoffiseren Francis Beaufort, 1774–1857

Tyding og bruk

i meteorologi: skala (3) for vindstyrke (først nytta i 1806)
Artikkelside

høgtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (2 og trykk (3

Tyding og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høgt atmosfæretrykk som ofte gjev fint vêr
    Døme
    • det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
  2. sterkt press
    Døme
    • fabrikkane arbeidde under høgtrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med;
    jamfør flattrykk
Artikkelside

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda
Artikkelside
Side 1 av 2