Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mekka

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på byen Mekka, Muhammeds fødested og valfartssted for muslimer

Betydning og bruk

sted alle søker til;
sentrum, midtpunkt
Eksempel
  • byen er et kulturens mekka;
  • Wembley – fotballens mekka

mekke

verb

Betydning og bruk

arbeide med maskiner og mekanikk;
reparere, skru på
Eksempel
  • han mekker stadig på den gamle motorsykkelen;
  • all fritid går med til å mekke bil

id al-adha

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

muslimsk høytid ved avslutningen av den årlige pilegrimsreisen til Mekka

hadsj

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

muslimers pilegrimsferd til Mekka

Nynorskordboka 8 oppslagsord

mekke

mekka

verb

Tyding og bruk

arbeide med maskinar og mekanikk;
reparere
Døme
  • bruke fritida til å mekke på gamle tv-er;
  • somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar

mekka

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Mekka, der Muhammed vart fødd og dit muslimar valfartar

Tyding og bruk

stad alle søkjer til;
sentrum, midtpunkt
Døme
  • byen er eit mekka for kulturinteresserte

pilegrimsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd til ein heilag stad;
Døme
  • vere med på pilegrimsferd til Nidaros;
  • dra på pilegrimsferd til Mekka

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring

hadsj

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

pilegrimsferd muslimar gjer til Mekka

id al-adha

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

muslimsk høgtid ved avslutninga av den årlege pilegrimsreisa til Mekka

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen

valfartsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • Mekka er ein valfartsstad for muslimar