Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

med urette

Betydning og bruk

uten grunn;
feilaktig;
Se: urett
Eksempel
  • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urimelig handlemåte;
    urettferdighet;
    overgrep
    Eksempel
    • gjøre urett mot noen;
    • de har gjort meg urett;
    • det ble begått urett mot tolvåringen;
    • de kjemper mot all uretten i verden
  2. det å ta feil;
    feiltakelse, mistak;
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • med urette
    uten grunn;
    feilaktig
    • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

Nynorskordboka 3 oppslagsord

med urette

Tyding og bruk

utan grunn;
feilaktig;
Sjå: urett
Døme
  • han er med urette mistenkt for tjuveri

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg handlemåte;
    urettferd;
    overgrep
    Døme
    • hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere urett mot nokon;
    • eg er redd dei gjer ho urett;
    • dei kjempar mot all uretten i verda
  2. det å ta feil;
    Døme
    • eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

  • med urette
    utan grunn;
    feilaktig
    • han er med urette mistenkt for tjuveri

vill-leie, villeie

vill-leia, villeia

verb

Opphav

av leie (3

Tyding og bruk

føre på avvegar, avspore
Døme
  • vill-leie forfølgjarane;
  • vill-leie folk med urette opplysningar, med vranglære