Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende

Nynorskordboka 7 oppslagsord

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande

markere seg

Tyding og bruk

vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg;
Sjå: markere
Døme
  • han skal alltid markere seg på møta;
  • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det utgjer’, av facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. riktig svar på reknestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgåver
    Døme
    • slå opp i fasiten
  3. Døme
    • fasiten etter møta må bli at …

styrerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom, plass der ein styrer ein båt
  2. rom der eit styre (1, 3) held møta sine

provisorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

noko som skal gjelde eller brukast mellombels
Døme
  • dei heldt møta i eit provisoriumi eit mellombels lokale