Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mønstre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mønster

Betydning og bruk

  1. se nøye på;
    granske kritisk;
    Eksempel
    • generalen mønstret troppene;
    • hun mønstrer ham fra topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Eksempel
    • trønderne kunne mønstre 19 deltakere til konkurransen
  3. tilsette i tjeneste på fartøy;
    ta tjeneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå fra borde;
    slutte i tjeneste på fartøy
    • hun mønstret av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstret på som 16-åring

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mønstre

mønstra

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mønster

Tyding og bruk

  1. sjå nøye på;
    granske kritisk;
    Døme
    • kongen mønstrar troppane;
    • han mønstra henne frå topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Døme
    • trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
  3. tilsetje i teneste på fartøy;
    ta teneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå frå borde;
    slutte i teneste på fartøy
    • ho mønstra av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstra på som 16-åring

mønstra

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han går alltid med mønstra slips

mokett

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk moquette

Tyding og bruk

mønstra fløyelsliknande møbel- eller teppestoff

mønstre av

Tyding og bruk

gå frå borde;
slutte i teneste på fartøy;
Sjå: mønstre
Døme
  • ho mønstra av i Hamburg

mønstrete

adjektiv

Tyding og bruk

utstyrt med mønster (4);
Døme
  • ho hadde einsfarga skjørt og mønstrete bluse

mønstre på

Tyding og bruk

ta hyre;
gå om bord;
Sjå: mønstre
Døme
  • han mønstra på som 16-åring

tviband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mønstra strikking med to trådfargar

selbuvott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mønstra ullvott

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. slags glatt, fintråda, mønstra bomullsstoff

fartstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. samla tid som ein har vore mønstra på til sjøs
  2. i overført tyding: tid ein har drive med eit fag eller yrke;
    Døme
    • ha lang fartstid i faget