Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

lokkemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mat brukt til å lokke til seg dyr med;
    Eksempel
    • sette ut lokkemat til minken
  2. i overført betydning: noe en bruker til å lokke (1, 2) med;
    Eksempel
    • det løftet var bare lokkemat

ludder

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk luder ‘åtsel, lokkemat’; beslektet med tysk laden ‘innby’

Betydning og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt ludder

åte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt áta ‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av ete

Betydning og bruk

  1. lokkemat til ville dyr
    Eksempel
    • legge ut åte for gaupa;
    • skyte rev på åte
  2. smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval

stemmefiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bruk av løfter og politisk lokkemat for å vinne valg;
Eksempel
  • partiene er på stemmefiske før valget

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;

agn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt agn

Betydning og bruk

  1. lokkemat (1) for fisk
    Eksempel
    • sette agn på angelen;
    • bruke levende agn
  2. i overført betydning: lokkemiddel
    Eksempel
    • publikum bet ikke så lett på det agnet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

lokkemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mat brukt til å lokke til seg dyr med;
    Døme
    • setje ut lokkemat til minken
  2. i overført tyding: noko ein bruker til å lokke (1, 2) med;
    Døme
    • den lovnaden var berre lokkemat

ludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk luder ‘åtsel, lokkemat’; samanheng med tysk laden ‘innby’

Tyding og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt ludder

åte 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt áta; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete;
    Døme
    • han gjorde ikkje stor åtahan åt lite
  2. lokkemat for rovdyr;
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for større sjødyr (fisk og kval);
  4. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk
  5. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’; av ete (2

Tyding og bruk

  1. det å ete, eting, gnaging
  2. noko som et eller gneg;
    særleg: avåt (1)
  3. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
  4. i tann: rote, karies
    Døme
    • ha åt i (på) tennene

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;

agn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt agn

Tyding og bruk

  1. lokkemat (1) for fisk
    Døme
    • setje agn på ongelen;
    • bruke levande agn
  2. i overført tyding: lokkemiddel
    Døme
    • publikum beit ikkje så lett på det agnet