Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
300 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skrift, skriftlig framstilling’, av littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for alt skrevet eller trykt åndsarbeid, særlig innenfor et land, en epoke eller et fagområde
    Eksempel
    • norsk litteratur;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om utvandringen til Amerika
Artikkelside

utbre, utbreie

verb

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

få til å bre seg ut;
gjøre kjent
Eksempel
  • utbre kjennskapet til nyere litteratur

Faste uttrykk

  • utbre seg
    snakke mye og inngående om noe;
    prate mye
    • hun skal alltid utbre seg om ethvert emne
Artikkelside

underholdningslitteratur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lettlest og underholdende litteratur
Artikkelside

tiår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

periode på ti år;
Eksempel
  • 1870-årene var et spennende tiår i norsk litteratur
Artikkelside

science fiction

substantiv ubøyelig

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

fra engelsk ‘vitenskapsdiktning’, sisteleddet samme opprinnelse som fiksjon

Betydning og bruk

  1. samlebetegnelse på litteratur og film som skildrer en visjon av framtiden, ofte knyttet til ny eller spekulativ teknologi;
  2. (urealistisk) framtidsvisjon;
    Eksempel
    • å dyrke fram nye organ er foreløpig bare science fiction
Artikkelside

standardverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. klassisk (2) verk i musikk eller litteratur
    Eksempel
    • standardverk av Brahms og Mahler
  2. bok som er autoriativ innen et område, og gjerne brukt som en grunnbok i et fag eller på et område
    Eksempel
    • et standardverk i gresk religion;
    • standardverket innen kokebøker
Artikkelside

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Artikkelside

føle seg hjemme

Betydning og bruk

Se: hjemme
  1. finne seg vel til rette
  2. være fortrolig med;
    beherske
    Eksempel
    • han føler seg ikke hjemme i norsk litteratur
Artikkelside

gjøre seg gjeldende

Betydning og bruk

hevde seg, bli lagt merke til;
Eksempel
  • norsk litteratur gjør seg gjeldende i utlandet;
  • kulden gjør seg gjeldende neste uke
Artikkelside

fantastisk litteratur

Betydning og bruk

litteratur som handler om noe usannsynlig og uforklarlig;
jamfør fantasy;
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skrift, skriftleg framstilling’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

  1. samnemning for skrivne eller prenta åndsarbeid, særleg innanfor eit land, ein epoke eller eit fagområde
    Døme
    • den norske litteraturen;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om arbeidarrørsla
Artikkelside

underhaldingslitteratur, underhaldningslitteratur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lettlesen og underhaldande litteratur
Artikkelside

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

frå engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

  1. samlenemning for litteratur og film som skildrar ein visjon av framtida, ofte knytt til ny eller spekulativ teknologi;
    Døme
    • ho elskar fantasy og science fiction
  2. (urealistisk) framtidsvisjon;
    Døme
    • flygande bilar er framleis berre science fiction
Artikkelside

standardverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. klassisk (2) verk i musikk eller litteratur
    Døme
    • standardverk av Beethoven og Bach
  2. bok som er autoritativ innan eit område, og gjerne brukt som ei grunnbok i eit fag eller på eit område
    Døme
    • eit standardverk i økonomisk teori;
    • eit standarverk innan kokebøker
Artikkelside

kulturutvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. utvikling og endring av kulturen hos ei gruppe, eit folk eller liknande
    Døme
    • særdraga i den vestlege kulturutviklinga
  2. det å utvikle kunst, litteratur, musikk og liknande
    Døme
    • kommunen har løyvd 3 millionar kroner til kulturutvikling
Artikkelside

vere opptatt av

Tyding og bruk

interessere seg for;
vere engasjert i;
Sjå: opptatt
Døme
  • dei er opptatt av litteratur
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting
Artikkelside

horror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. sjanger i film og litteratur som nyttar redsle og frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for opne rom og stille
      • moderne menneske lid av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjonar
Artikkelside

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. haldning som tek utgangspunkt i faktiske tilhøve
    Døme
    • syne ein nøktern realisme;
    • forventinga om økonomisk vekst er det lite realisme i
  2. kunstretning som legg hovudvekta på ei naturtru og nøktern attgjeving av røyndomen;
    jamfør nyrealisme
    Døme
    • etter romantikken i norsk litteratur kom realismen
  3. i filosofi: oppfatning som byggjer på at røynda eksisterer uavhengig av førestillingane våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Tyding og bruk

  1. nedsetjande omtale;
    Døme
    • kome med kritikk;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
    Døme
    • få god kritikk
  3. vitskapleg kjeldegransking

Faste uttrykk

  • under all kritikk
    svært dårleg
    • saksbehandlinga er under all kritikk
Artikkelside