Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

leke 1, leike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

ting til å leke med;
Artikkelside

lek 3, leg

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lavtysk; fra gresk laikos ‘som tilhører folket’

Betydning og bruk

  1. som ikke er presteviet
  2. Eksempel
    • lek og lærd
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

spann 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spann

Betydning og bruk

  1. rundt kar med bøyle til å bære i
    Eksempel
    • et spann med lokk;
    • et spann med blåbær;
    • leke i sandkassa med spann og spade
  2. eldre enhet for skatteskyld
    Eksempel
    • et spann tilsvarer tre øre eller 72 merker
  3. eldre vektenhet for korn
    Eksempel
    • et spann tilsvarer en halv våg, som er cirka ni kilo

Faste uttrykk

  • i bøtter og spann
    i store mengder
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

trapp 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av trappen ‘stampe, trå hardt’; samme opprinnelse som trampe (2

Betydning og bruk

  1. (rekke av) sammenhengende trinn eller avsatser
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre
  2. Eksempel
    • leke i trappa;
    • gardintrapp, rulletrapp, laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til
Artikkelside

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);
    skade, rasere
    Eksempel
    • klimaendringer ødelegger avlinger;
    • ungene har ødelagt lekene sine
    • brukt som adjektiv:
      • en ødeleggende krig;
      • en ødelagt leke
  2. påføre psykisk skade
    Eksempel
    • hun fikk en oppdragelse som ødela henne
  3. gjøre ende på (noe verdifullt)
    Eksempel
    • være engstelig for å ødelegge vennskapet;
    • de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
    • de ødela for hverandre

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg;
    komme til skade
    • han ødela seg under trening
Artikkelside

mus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

leke 3

leka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

  1. renne, drype, sive gjennom mindre opningar
    Døme
    • vatnet lak inn i båten;
    • lufta lak ut av ballongen;
    • det lek gass frå røyret
  2. i overført tyding: bli kjend
    Døme
    • løyndomen lak ut
  3. vere utett, ha sprekker eller hol
    Døme
    • spannet lek;
    • taket lek;
    • leke som ein sil
  4. i overført tyding: røpe noko for nokon
    Døme
    • leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside

leke 4

leka

verb

Opphav

samanheng med likke

Tyding og bruk

Artikkelside

leke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør leke (2

Tyding og bruk

Artikkelside

leke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leki; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom;
Artikkelside

lek 3, lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lågtysk leck; av leke (3

Tyding og bruk

som lek, som er utett
Døme
  • bytta er lek;
  • gummislangen er lek;
  • båten sprang lek
Artikkelside

lek 4

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lågtysk; frå gresk laikos ‘som høyrer til folket’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er prestevigd
  2. som ikkje er faglært eller sakkunnig;
    Døme
    • lek og lærd
Artikkelside

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

  1. djup, stillerennande bekk med svak straum
  2. utviding eller vik i bekk eller elv
Artikkelside

lekkasje

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk leckasie og nederlandsk lekkage

Tyding og bruk

  1. det å leke ut;
    stad der noko lek ut;
    Døme
    • det er lekkasje frå tanken;
    • finne lekkasjen på leidninga
  2. i overført tyding: medviten røping av opplysningar;
    brot på hemmeleghald
    Døme
    • saka vart kjend på grunn av lekkasje i styret
Artikkelside

likke

likka

verb

Opphav

av ledd; jamfør leke (4

Tyding og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Døme
  • likke ein stein;
  • likke på hovudet
Artikkelside

lake 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘ståande vatn, saltlake’; jamfør leke (3

Tyding og bruk

  1. løysning av sukker eller salt i vatn, brukt til å konservere matvarer i
  2. saft som blir trekt ut av kjøt eller fisk som ligg i salt
Artikkelside
Side 1 av 7