Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • eksport av oppdrettet laks
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
Artikkelside

tit

substantiv hankjønn

tite

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje opphavlig ‘noe lite’

Betydning og bruk

  1. særlig i sammensetninger: liten fugl, særlig meis (2, 1)
    Eksempel
    • talgtit, tertit, fjelltit
  2. liten fisk, særlig halvvoksen ørret eller laks
Artikkelside

ørret, aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk ørred; norrønt aurriði ‘den som farer fram og tilbake på aurbunn (i gytetiden)'

Betydning og bruk

laksefisk med flere svarte flekker langs buksiden enn laks;
Salmo trutta
Eksempel
  • få fem fine ørreter;
  • slippe ørreten ut igjen i sjøen
  • brukt i ikke-tellelig betydning:
    • fiske ørret med stang;
    • drive oppdrett av laks og ørret
Artikkelside

atlanterhavslaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laks fra Atlanterhavet
Artikkelside

laksesild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av laks

Betydning og bruk

liten søvblank dypvannsfisk med lysorganer på buken;
Maurolicus muelleri
Artikkelside

laksefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av laks

Betydning og bruk

fisk i familien Salmonidae
Eksempel
  • harr, laks, sik og ørret er laksefisker
Artikkelside

dverglaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

småvokst laks;
Artikkelside

blanklaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laks i alderen 1–6 år som vandrer ut i havet fra elvene;
Artikkelside

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurriði ‘den som fer att og fram på aurbotn (i gytetida)'

Tyding og bruk

laksefisk med fleire svarte flekker langs buksida enn laks;
Salmo trutta
Artikkelside

villaks, vill-laks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laks (1) som lever fritt
Artikkelside

laksesild

substantiv hokjønn

Opphav

av laks

Tyding og bruk

liten sølvblank djuphavsfisk med lysorgan på buken;
Maurolicus muelleri
Artikkelside

laksefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av laks

Tyding og bruk

fisk i familien Salmonidae
Døme
  • aure, røye, laks og sik er laksefiskar
Artikkelside

dverglaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

blanklaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laks i alderen 1–6 år;
Artikkelside

standplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein står, til dømes når ein skyt, observerer og liknande
Døme
  • skiskyttaren skaut frå standplass;
  • han fiska laks med fluge frå standplassen
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside
Side 1 av 6