Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lær

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leðr

Betydning og bruk

avhåret og garvet hud fra et forholdsvis stort og tykkhudet dyr
Eksempel
  • en veske av lær
Artikkelside

lære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

lære 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk Lehre; samme opprinnelse som lære (1

Betydning og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tykkelser og dybder
Artikkelside

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med
Artikkelside

kristendomskunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kunnskap i den kristne læren
  2. om eldre forhold: skolefag med den kristne læra som emne
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

lære 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av tysk Lehre; same opphav som lære (1

Tyding og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tjukkleikar og djupner
Artikkelside

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -logi

Tyding og bruk

vitskap om læra og opphavet til ein religion
Døme
  • jødisk teologi;
  • jamføring av luthersk og katolsk teologi
Artikkelside

vedkjenningsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skrift (1, 4) (i tillegg til Bibelen) som eit kyrkjesamfunn byggjer læra si på
Artikkelside

vedkjenne

vedkjenna

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Tyding og bruk

stå ved ansvaret sitt for noko;
innrømme
Døme
  • vedkjenne syndene sine;
  • dei vedkjenner at det er eit stort ansvar å oppdra barn

Faste uttrykk

  • vedkjenne seg
    • vere ved;
      innrømme;
      vedgå (1)
      • vedkjenner seg at dei stundom gjer feil
    • kjennast ved som sin;
      erklære at ein er knytt til
      • vedkjenne seg opphavet sitt;
      • vedkjenne seg den kristne læra
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord
Artikkelside

arvesynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i religiøst mål: medfødd synd (1)
Døme
  • læra om arvesynda

Faste uttrykk

  • stygg som arvesynda
    veldig stygg
    • trollet var stygt som arvesynda
Artikkelside

vranglærar, ranglærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære (1, 3) som er i strid med den godkjende læra;
Artikkelside
Side 1 av 5