Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hvin

substantiv intetkjønn

kvin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hvinr; av hvine

Betydning og bruk

hvinende skrik eller lyd
Eksempel
  • høre hvinet fra bilbremser

hvine, kvine

verb

Opphav

norrønt hvína

Betydning og bruk

gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
  • hvine av fryd;
  • stormen hviner utenfor;
  • kulene hviner om ørene;
  • først hvinte det i bremser, og så smalt det

Faste uttrykk

  • gå så det hviner
    gå svært godt
    • salget går så det hviner

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hvinr; av kvine

Tyding og bruk

pipande, skrikande lyd
Døme
  • setje i eit kvin

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

hengsle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

hengsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hengje (2

Tyding og bruk

metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande);
Døme
  • det kvin i hengslene på grinda

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    kome i ulage
    • no trur eg verda har gått av hengslene

gå så det kvin

Tyding og bruk

gå svært godt;
Sjå: kvine
Døme
  • salet går så det kvin

rin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rine

Tyding og bruk

gnell 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å gnelle;
Døme
  • gnellet frå hunden;
  • gnellet frå saga

pist 1

substantiv hankjønn

Opphav

av piste

Tyding og bruk

  1. pipande lyd;
  2. ynkeleg person;