Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kulminere

verb

Opphav

latinsk nydannelse, av culmen ‘topp’

Betydning og bruk

nå høydepunktet i et forløp eller utvikling
Eksempel
  • interessen har kulminert;
  • flommen kulminerte i natt
Artikkelside

toppe seg

Betydning og bruk

Se: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Eksempel
    • skyene topper seg;
    • snøen toppet seg utenfor vinduet
  2. nå et høydepunkt;
    Eksempel
    • dramaet toppet seg i et mord;
    • handelen topper seg i desember;
    • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg
Artikkelside

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    • nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg
Artikkelside

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Betydning og bruk

  1. høydepunkt i et forløp eller en utvikling;
    Eksempel
    • dette er kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høyeste og laveste punkt i banen til et himmellegeme;
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kulminere

kulminera

verb

Opphav

latinsk nylaging, av culmen ‘topp’

Tyding og bruk

nå høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling
Døme
  • flaumen kulminerte i natt;
  • interessa har kulminert
Artikkelside

toppe seg

Tyding og bruk

Sjå: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Døme
    • skybankane toppar seg;
    • snøen toppa seg utfor vindauget
  2. nå eit høgdepunkt;
    Døme
    • dramaet toppa seg i eit mord;
    • handelen toppar seg i desember;
    • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    • nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;
Artikkelside