Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kroppsøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skolefag som blant annet omfatter idrettsaktiviteter og læring om helse og friluftsliv

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

gymnastikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. systematiske kroppsøvelser, blant annet som skolefag;
    Eksempel
    • drive gymnastikk;
    • gjøre gymnastikk;
    • undervise i gymnastikk

gymsokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sokk med gummiert såle til bruk under innendørs kroppsøving og lignende

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve seg opp;
    Eksempel
    • kroppsøving
  2. (enkelt) prøve, forsøk utført for å oppnå større dyktighet;
    Eksempel
    • skriftlige øvinger på skolen

sport

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av foreldet disport, gjennom gammelfransk; fra latin ‘moro, atspredelse’

Betydning og bruk

  1. fritidsbeskjeftigelse;
    Eksempel
    • motorsport, seilsport, travsport, fjellsport, skisport, skøytesport, svømmesport
  2. noe som er spennende, populært
    Eksempel
    • epleslang er en yndet sport;
    • det gikk sport i å ha den fineste hagenen konkurrerte om

ferdighetsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for skolefag som krever teknisk ferdighet, som formingsfag, musikk og kroppsøving

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’

Betydning og bruk

  1. stang, stokk, slå til å stenge med
    Eksempel
    • bommen ved jernbaneovergangen
  2. vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
  3. valse (1 i vevstolen til å vinde renningstråd eller vevd stoff på
  4. stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
  5. arm på kran som kan svinges og løfte tung last

Faste uttrykk

  • sette bom for
    sette en stopper for;
    hindre, stoppe

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kroppsøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skulefag som mellom anna omfattar idrettsaktivitetar og læring om helse og friluftsliv

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

gymnastikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. systematiske kroppsøvingar, mellom anna som idrettsgrein eller skulefag;
    Døme
    • drive gymnastikk;
    • gjere gymnastikk;
    • undervise i gymnastikk

gymsokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sokk med gummiert sole til bruk under innandørs kroppsøving og liknande

ferdigheitsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for skulefag som krev teknisk ferdigheit, som formingsfag, musikk og kroppsøving

dugleiksprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve i dugleik, ofte i ei kroppsøving eller i eit fag
Døme
  • nasjonal dugleiksprøve i symjing

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve (opp);
    Døme
    • øving gjer meister;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  2. einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • kroppsøving;
    • songøving
  3. i idrett: idrettsgrein
    Døme
    • første øving var 110 m hekk;
    • siste øving i tikamp er 1500 m
  4. i militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar;
    • repetisjonsøving;
    • våpenøving
  5. det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening;
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  6. (utføring av) religiøs handling
    Døme
    • gudlege øvingar;
    • botsøving

sport

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av disport, gjennom gammalfransk; frå latin eigenleg ‘moro, tidtrøyte’

Tyding og bruk

  1. samnemning på ymse former for kroppsøving, idrett og fritidssyssel
    Døme
    • klatresport;
    • motorsport;
    • seglsport;
    • skisport;
    • travsport;
    • drive med sport og idrett
  2. noko som er populært eller spennande
    Døme
    • epleslang er ein utbreidd sport;
    • det gjekk sport i innsamlinga