Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
koste
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kost
(
1
I)
Betydning og bruk
feie med
kost
(
1
I)
Eksempel
koste
av trappa
;
koste
av seg snøen
Faste uttrykk
gå så det koster
gå svært bra eller skje i stort tempo
bilen går så det koster
;
firmaet går så det koster
Artikkelside
koste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kosta
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
constare
Betydning og bruk
stå i en viss pris, komme på
Eksempel
dressen
koster
900 kr
føre med seg utgifter
Eksempel
å holde bil
koster
mange tusen for året
;
koste
mer enn det smaker
kreve, føre med seg
Eksempel
det vil
koste
kamp
;
det
kostet
mye arbeid
;
dette kan
koste
deg jobben
bruke penger på
Eksempel
koste
på seg en ny dress
;
koste
på huset
skaffe penger til
;
betale
(1)
Eksempel
han
kostet
selv oppholdet
;
koste
utdanning på barna
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
koste flesk
koste mye
;
være dyr
koste hva det koste vil
gjennomføre uansett hva det koster
planen skal gjennomføres,
koste
hva det
koste
vil
Artikkelside
kost
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kostr
,
gjennom
lavtysk
kost
(
e
)
;
fra
middelalderlatin
costa
Betydning og bruk
kostnad, utgift (på et visst trinn i produksjonsprosessen av en vare)
som etterledd i ord som
selvkost
inntakskost
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
koste
1
I
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kosta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
constare
Tyding og bruk
stå i ein viss pris
;
kome på
Døme
jakka kosta 900 kr
føre med seg utgifter, kostnad
Døme
bilen kostar mange tusen for året
krevje
;
føre med seg
Døme
det vil koste kamp
;
det vil koste meg jobben
bruke pengar på
Døme
koste på seg eit nytt klesplagg
skaffe pengar til
;
betale
(1)
Døme
koste reisa
;
koste dottera på skule
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
koste kva det koste vil
gjennomføre utan å vurdere pengebruk
vegen skal byggjast koste kva det koste vil
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
kose
2
II
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kose
(
1
I)
Tyding og bruk
smørje, stryke på
;
søle
(
2
II)
;
røre
(
2
II)
smeikje
;
sladre
Artikkelside
kose
3
III
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
;
jamfør
kause
(
2
II)
Tyding og bruk
godne seg
;
nyte velværet
Døme
kose seg heime
prate lunt
;
kjæle (for), kjærteikne
Døme
kose litt i sofaen
gjere det hyggjeleg
Artikkelside
kose
4
IV
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje i haug
Artikkelside
kost
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kostr
,
gjennom
lågtysk
kost
(
e
)
;
frå
mellomalderlatin
costa
Tyding og bruk
kostnad, utgift (på eit visst steg i produksjonsprosessen av ei vare)
som etterledd i ord som
sjølvkost
inntakskost
Artikkelside
sjølvkost
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kost
(
4
IV)
Tyding og bruk
sum som svarer til det ei vare har kosta seljaren fram til sal
;
kostpris
Døme
kommunen sel tomtene til sjølvkost
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
mynteining verd 1/100 krone
Døme
i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
Faste uttrykk
ikkje ein øre
ingen betaling
;
ingenting
ho fekk ikkje ein øre for innsatsen
;
han åtte ikkje ein øre
ikkje verd fem øre
utan verdi
rapporten er ikkje verd fem øre
;
det er ikkje verdt fem øre
på øren
nøyaktig
det stemmer på øren
Artikkelside
hundre
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundrað
Tyding og bruk
grunntalet 100
Døme
bli hundre år
;
boka kosta 100 kroner
brukt i overdriving om høgt tal
Døme
dette har eg da teke opp att hundre gonger!
Faste uttrykk
vere heilt i hundre
vere svært oppglødd eller ivrig på noko
Artikkelside
forrente
forrenta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
betale renter av
Døme
lånet blir forrenta med 12 % kvart år
gje økonomisk utbyte som er større enn investeringa eller innskotet
Døme
forrente det bygginga kosta
;
ein million er meir enn garden kan forrente
Faste uttrykk
forrente seg
gje
renteinntekt
;
kaste av seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100