Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert
Artikkelside

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksten er korrumpert
Artikkelside

forkrøpla

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med krøpling

Tyding og bruk

  1. som har utvikla seg unaturleg eller ufullstendig;
    Døme
    • ei forkrøpla bjørk
  2. i overført tyding: ufullkomen, korrumpert, forkjært
    Døme
    • ha eit forkrøpla kjensleliv
Artikkelside