Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av concedere ‘innrømme’

Betydning og bruk

  1. tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet;
    Eksempel
    • selskapet har fått konsesjon på malmleting i området;
    • gi konsesjon på utbygging av et vassdrag
  2. Eksempel
    • vedtaket var en klar konsesjon til venstrefløyen i partiet
Artikkelside

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig konsesjon;
Artikkelside

oppdrettskonsesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsesjon (1) for å drive oppdrett
Artikkelside

konsesjonspliktig

adjektiv

Betydning og bruk

pliktig til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet
Artikkelside

konsesjonsregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: regler som gjelder for en konsesjon (1)
Artikkelside

konsesjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode en konsesjon (1) gjelder for
Artikkelside

konsesjonshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller bedrift som har en konsesjon (1);
Artikkelside

konsesjonsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plikt til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet
Artikkelside

hjemfallsrett, heimfallsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett for staten til vederlagsfritt å overta et anlegg som den har gitt konsesjon for når konsesjonstiden er utløpt
Artikkelside

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
  • søke bevilling;
  • ha bevilling til å skjenke øl og vin;
  • advokaten ble fratatt sin bevilling
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av concedere ‘gå med på, vike’

Tyding og bruk

  1. løyve frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd eller gjere visse store kjøp
    Døme
    • bli nekta konsesjon
  2. Døme
    • vedtaket var ein konsesjon til ytterfløyene i partiet
Artikkelside

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg konsesjon;
Artikkelside

oppdrettskonsesjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsesjon (1) for å drive oppdrett
Artikkelside

konsesjonsregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: reglar som gjeld for ein konsesjon (1)
Artikkelside

konsesjonsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å ha konsesjon (1) for å kunne drive ei verksemd
Artikkelside

konsesjonsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode ein konsesjon (1) gjeld for
Artikkelside

konsesjonshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller verksemd som har ein konsesjon (1);
Artikkelside

konsesjonspliktig

adjektiv

Tyding og bruk

pliktig til å ha konsesjon (1) for å kunne drive ei verksemd
Døme
  • konsesjonspliktig sal
Artikkelside

heimfallsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett staten har til vederlagsfritt å overta anlegg eller verksemd som han har gjeve konsesjon for når konsesjonstida er ute
Artikkelside

bevilling

substantiv hokjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

løyve (1, 2) frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd;
Døme
  • få bevilling som advokat;
  • søkje om bevilling til å servere alkohol
Artikkelside