Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

knyttneve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hånd som er knyttet;
    jamfør neve (1)
    Eksempel
    • slå med knyttneven;
    • få en knyttneve i ansiktet
  2. i overført betydning: brutal kraft
    Eksempel
    • filmen er en politisk knyttneve

kulakk

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk , opprinnelig ‘knyttneve’

Betydning og bruk

om eldre forhold: nedsettende betegnelse for storbonde som satte seg imot kollektiviseringen i Sovjetunionen

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg

knyttnevestor

adjektiv

Betydning og bruk

på størrelse med en knyttneve (1)
Eksempel
  • knyttnevestore steiner

knytte neven

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve;
Se: knytte

fjes

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk face; fra latin facies

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få en knyttneve midt i fjeset;
    • hun lo ham rett opp i fjeset;
    • sette opp et uskyldig fjes
  2. Eksempel
    • et nytt fjes;
    • det var mange kjente fjes å se

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knyttneve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hand som er knytt;
    jamfør neve (1, 1)
    Døme
    • slå med knyttneven;
    • få ein knyttneve i magen
  2. i overført tyding: brutal kraft
    Døme
    • partiet var ein knyttneve

kulakk

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk , opphavleg ‘knyttneve’

Tyding og bruk

om eldre forhold: nedsetjande nemning for storbonde som sette seg imot kollektiviseringa i Sovjetunionen

knyte neven

Tyding og bruk

dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve;
Sjå: knyte

knyttnevestor

adjektiv

Tyding og bruk

på storleik med ein knyttneve (1)
Døme
  • ei knyttnevestor potet

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg