Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
kneppe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
smelle med kort, tørr lyd
Eksempel
låsen knepte i
;
tiuren
knepper
og klunker
brukt som adjektiv:
en kneppende lyd
klimpre
Eksempel
kneppe
på en gitar
Artikkelside
kneppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
knapp
(
1
I)
;
jamfør
knappe
(
1
I)
Betydning og bruk
knappe
(
1
I)
Eksempel
kneppe
igjen jakka
folde
Eksempel
kneppe
hendene
Artikkelside
knepping
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kneppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
høre en knepping i veggen
Artikkelside
knepping
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kneppe
(
2
II
, 1)
;
knapping
Eksempel
ei trøye med knepping foran
Artikkelside
knappe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
knapp
(
1
I)
Betydning og bruk
feste med knapper
;
kneppe
(
2
II
, 1)
Eksempel
knappe
igjen frakken
;
knappe
opp skjorta
Artikkelside
knepre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kneppe
(
1
I)
Betydning og bruk
lage kneppende lyder
Eksempel
åkerriksen knepret
Artikkelside
knepp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kneppe
(
1
I
, 1)
;
lite, kort smell
Eksempel
høre et
knepp
i låsen
Artikkelside
kneppkake
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kneppe
(
1
I)
Betydning og bruk
liten rund sirups-
eller
honningkake
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Betydning og bruk
i
musikk
: spilt ved å kneppe på strengene på et strykeinstrument i stedet for å bruke buen
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
kneppe
1
I
kneppa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
klikke, knette, smelle kort og tørt
Døme
høyre tiuren kneppe
;
det knepte i låsen
brukt som adjektiv:
ein kneppande lyd
klimpre
Døme
kneppe på ein gitar
Artikkelside
kneppe
2
II
kneppa
verb
Vis bøying
Opphav
av
knapp
(
1
I)
;
jamfør
knappe
(
1
I)
Tyding og bruk
knappe
(
1
I)
Døme
kneppe att jakka
leggje, felle i hop
Døme
kneppe hendene
Artikkelside
kneppe
3
III
kneppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kneppa
;
sjå
knapp
(
2
II)
Tyding og bruk
knipe saman
Artikkelside
knippe
4
IV
knippa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
med
innverknad
frå
knipe
og
knippe
;
jamfør
kneppe
(
1
I)
Tyding og bruk
nappe, trive, rykkje til seg
knipse
(1)
Faste uttrykk
knippe av
skjere eller klippe av med ein snøgg rykk
Artikkelside
gnette
gnetta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gneste
og
knette
Tyding og bruk
flytte seg litt
;
rikke (seg)
Døme
han gnatt ikkje av flekken
knette
,
kneppe
(
1
I)
Døme
det gnatt ikkje (ordet) i han
Faste uttrykk
gnette frå kvarandre
sprekke, losne
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
knepping
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kneppe
(
1
I
, 1)
Døme
høyre knepping frå tiuren
Artikkelside
knepping
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kneppe
(
2
II
, 1)
;
knapping
Døme
ei trøye med knepping framme
Artikkelside
knepp
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kneppe
(
1
I)
;
lite, kort smell
Artikkelside
knippe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
knipe
(
2
II)
og
kneppe
(
3
III)
Tyding og bruk
sjukdom hos hest:
spatt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100