Bokmålsordboka
knepre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knepre | kneprer | knepra | har knepra | knepr!knepre! |
| knepret | har knepret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knepra + substantiv | knepra + substantiv | den/det knepra + substantiv | knepra + substantiv | kneprende |
| knepret + substantiv | knepret + substantiv | den/det kneprede + substantiv | kneprede + substantiv | |
| den/det kneprete + substantiv | kneprete + substantiv | |||
Opphav
av kneppe (1Betydning og bruk
lage kneppende lyder
Eksempel
- åkerriksen knepret