Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

knekk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skarp lyd av noe som knekker;
Eksempel
  • et skarpt knekk fra en kvist som brekker
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

knekkpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt der en linje (i diagram) gjør en knekk
  2. punkt i et forløp der det skjer en brå endring
    Eksempel
    • vi kan nå et knekkpunkt der strøm ikke lenger er billig drivstoff
Artikkelside

ta knekken på

Betydning og bruk

gjøre det av med;
få bukt med;
Se: knekk
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på
Artikkelside

knekk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skarp lyd av noko som knekk;
Døme
  • høyre knekk av greiner og kvister
Artikkelside

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside

knekkpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der ei linje (i diagram) gjer ein knekk
  2. punkt i eit forløp der det skjer ei brå endring
    Døme
    • den økonomiske utviklinga ser ut til å fått eit knekkpunkt
Artikkelside

knekke saman

Tyding og bruk

bryte eller falle saman;
Sjå: knekke
Døme
  • dei knekk saman i uhemma latter;
  • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knakkpølse

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Knackwurst ‘pølse med skinn som sprekk, knekk’

Tyding og bruk

stutt, røykt pølse
Artikkelside

ta knekken på

Tyding og bruk

gjere det av med;
få has på;
Sjå: knekk
Artikkelside

skrelle 2

skrella

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. brake, ljome sterkt, smelle
    Døme
    • børseskota skrall i fjella
  2. få ein brest, knekk
    Døme
    • koppen skrell opp
Artikkelside