Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
kling
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatbrød eller lefse med smør eller rømme
;
klining
(
2
II)
Artikkelside
kling
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å etterligne en
klingende
(
2
II)
lyd
Eksempel
kling
! sa klokka
Artikkelside
klinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klingja
‘ringe med klokke’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gi klang, lyde melodisk
Eksempel
klokka klang
;
instrumentene
klinger
fint sammen
om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
brukt som
adjektiv
med flygende faner og
klingende
spill
;
en glad og
klingende
latter
ha en viss språktone
Eksempel
snakke
klingende
nordlandsk
;
klingende svensk
lyde
(
1
I
, 1)
,
høres
Eksempel
dialekten klang ekte
lyde slående
Eksempel
et navn som
klinger
godt
Faste uttrykk
klingende mynt
kontanter
(
1
I)
Artikkelside
lefsekling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lefse med smør på
;
lefseklining
;
jamfør
kling
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
kling
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flatbrød eller lefse påklint smør eller rømme
;
klining
(
2
II
, 1)
Artikkelside
kling
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme ein
klingande
(
2
II)
lyd
Døme
kling! sa klokka
Artikkelside
klinge
2
II
klinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klingja
‘ringje med klokke’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gje klang
;
lyde melodisk
Døme
klokka klang
;
instrumenta kling i lag
om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
brukt som adjektiv
ein klingande latter
ha ein viss språktone
Døme
klingande hallingmål
høyrast ut som
;
gje inntrykk av
Døme
det kling russisk
lyde særmerkt eller slåande
Døme
eit namn som kling godt
Faste uttrykk
klingande mynt
kontantar
(
1
I)
Artikkelside
transponere
transponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje over’
Tyding og bruk
overføre eit musikkstykke frå éi
toneart
til ei anna
Faste uttrykk
transponerande instrument
instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast
Artikkelside
transponerande instrument
Tyding og bruk
instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast
;
Sjå:
transponere
Artikkelside
undertone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tone som kling dempa saman med den sterkare grunntonen
i overført tyding: uttrykk for kjensle eller oppfatning som berre kjem fram omveges
Døme
ha ein undertone av sorg i røysta
;
ein komedie med tragiske undertonar
Artikkelside
understreng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
streng (
til dømes
på hardingfele) som ligg under dei ein spelar på, og som kling med under spelet
Artikkelside
smørkling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smørbete
;
jamfør
kling
(
1
I)
Artikkelside
silkefin
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fin og mjuk som silke
Døme
silkefin pels
i
overført tyding
: fin og behageleg
;
problemfri
Døme
det var silkefint vêr og føre
brukt som
adjektiv
:
saksofonen kling silkefint
;
konserten gjekk silkefint
Artikkelside
idiofon
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-fon
(
2
II)
Tyding og bruk
som kling i seg sjølv, til dømes om instrument der lyden kjem av vibrasjon i sjølve instrumentet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100