Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘slutning’

Betydning og bruk

innskrenkende tilleggsbestemmelse som er knyttet til kontrakt, overenskomst, testament eller lignende
Eksempel
  • en klausul om gjenkjøpsrett;
  • det hviler en klausul på eiendommen

ordreklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av ordre og klausul

Betydning og bruk

betegnelse for ordene ‘eller ordre’ på et verdipapir

klausulere

verb

Betydning og bruk

legge klausul
Eksempel
  • viktige bevis i saken er klausulert

gullklausul

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klausul i gjeldsdokument om tilbakebetaling i gullverdi

Nynorskordboka 6 oppslagsord

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slutning’

Tyding og bruk

atterhald eller vilkår knytt til ei avtale, ein kontrakt, eit testamente eller liknande
Døme
  • avtala har ingen klausul om angrerett

klausulere

klausulera

verb

Tyding og bruk

leggje klausul
Døme
  • området vart innkjøpt og klausulert som friområde

ordreklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av ordre og klausul

Tyding og bruk

nemning på orda ‘eller ordre’ på eit verdipapir

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

gullklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul i gjeldsdokument eller obligasjon om betaling i gullverdi

villaklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul som fastset at det berre kan byggjast villaer, småhus på eit visst område