Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kjetting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’

Betydning og bruk

  1. kraftig kjede av jern eller stål;
    lenke av jernringer
    Eksempel
    • et anker med kjetting
  2. remse av kjetting (1) til å sette utenpå bilhjul for å gi veigrep på is eller snø
    Eksempel
    • legge kjettinger på bilen

klyss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk, av latin clausus ‘stengt’; jamfør kloster

Betydning og bruk

jernfôret hull i skipsside til tau og kjettinger

hanefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på hane
  2. to eller flere korte tau, kjettinger eller lignende som fra et felles punkt går ut i forskjellige retninger

sjakkel

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk shackle

Betydning og bruk

metallbøyle med løs bolt til å skjøte kjettinger med

pålegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på
    Eksempel
    • pålegging av kjettinger
  2. det å belaste;
    Eksempel
    • pålegging av plikter

hengebru, hengebro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bru som er opphengt i kjettinger eller kabler som er utspent mellom høye pilarer eller tårn

elefantbein, elefantben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på elefant
    Eksempel
    • et bilde av elefantbein med kjettinger rundt
  2. del av skjelett hos elefant
    Eksempel
    • de fant noen knokler som de trodde var elefantbein
  3. støttann fra eller på elefant;
    jamfør elfenbein
    Eksempel
    • ulovlig salg av elefantbein;
    • marmorbord med elefantbein

kjefting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjefte
Eksempel
  • stresset førte til kjefting og krangling

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete

smelling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • smelling i dørene;
  • kjefting og smelling

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kjefting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kjefte
Døme
  • ty til kjefting og skuldingar

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete