Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra

trillebår, trillebør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med ett hjul i den ene enden og to håndtak i den andre
Eksempel
  • frakte steiner med trillebår;
  • legge jorda over i trillebåren

tralle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘dreie rundt, rulle’

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på
Eksempel
  • stable bagasjen på en tralle;
  • legge bøkene over på en tralle

stolkjerre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kjerre (1) med stoler til passasjerer

trekkdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som brukes til å dra kjerre, plog eller lignende med

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

vippekjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre med tipp (2, 1)

bakfjøl, bakfjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakerste fjøl (1) i karmen på en båt, kjerre eller lignende

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, fra italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på
Døme
  • stable koffertane på ei tralle;
  • trille vaskemaskinen ut av huset på ei tralle

trillebår, trillebåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med eitt hjul i den eine enden og to handtak i den andre
Døme
  • flytte jord og steiner med trillebår;
  • leggje sanda over i trillebåra

stolkjerre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerre (1, 1) med stolar til passasjerar

trekkdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som blir brukt til å dra kjerre, plog eller liknande;

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: skaka

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carraria ‘kappkøyringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

  1. leveveg i yrkeslivet
    Døme
    • starte ein politisk karriere;
    • ha ein mislykka karriere i politiet;
    • han har ein lang karriere bak seg som teatermusikar
  2. i riding: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjere karriere
    gjere det godt i yrkeslivet;
    avansere snøgt
    • kome seg fram og gjere karriere

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

skrøpeleg

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt skrjúpr ‘skrøpeleg’

Tyding og bruk

  1. som er i dårleg stand
    Døme
    • ei skrøpeleg kjerre;
    • isen var skrøpeleg
  2. skjukleg, skral
    Døme
    • bli gammal og skrøpeleg;
    • kua ser skrøpeleg ut
  3. i overført tyding; som kan bryte saman
    Døme
    • skrøpeleg økonomi;
    • eit skrøpeleg demokrati