Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

trillebår, trillebør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med ett hjul i den ene enden og to håndtak i den andre

tralle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘dreie rundt, rulle’

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på

vippekjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre med tipp (2, 1)

stolkjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre med stoler til passasjerer

bakfjøl, bakfjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakerste fjøl (1) i karmen på en båt, kjerre eller lignende

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, fra italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

karjol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

lett, tohjult hestekjøretøy til persontransport

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carraria ‘kappkøyringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

  1. leveveg i yrkeslivet
    Døme
    • starte ein politisk karriere;
    • ha ein mislykka karriere i politiet;
    • han har ein lang karriere bak seg som teatermusikar
  2. i riding: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjere karriere
    gjere det godt i yrkeslivet;
    avansere snøgt
    • kome seg fram og gjere karriere

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

trillebår, trillebåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med eitt hjul i den eine enden og to handtak i den andre

skrøpeleg

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt skrjúpr ‘skrøpeleg’

Tyding og bruk

  1. som er i dårleg stand
    Døme
    • ei skrøpeleg kjerre;
    • isen var skrøpeleg
  2. skjukleg, skral
    Døme
    • bli gammal og skrøpeleg;
    • kua ser skrøpeleg ut
  3. i overført tyding; som kan bryte saman
    Døme
    • skrøpeleg økonomi;
    • eit skrøpeleg demokrati

kjerreveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som (berre) er køyrande med kjerre;
dårleg veg

kjerrehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karosseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av carosse ‘stor gallavogn’, av latin carrus ‘kjerre’; jamfør karosse

Tyding og bruk

ytre delar på køyretøy;
til skilnad frå chassis (1)