Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kjensgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

noe som det er sikre bevis for;
faktum, realitet
Eksempel
  • slå fast noen enkle kjensgjerninger
Artikkelside

like forbanna

Betydning og bruk

likevel;
Eksempel
  • dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning
Artikkelside

ta til etterretning

Betydning og bruk

godta som en kjensgjerning, merke seg;
Eksempel
  • vi tar dommen til etterretning
Artikkelside

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av real (3

Betydning og bruk

kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
  • holde seg til realitetene;
  • ikke tankespinn, men realiteter;
  • en fantasi som kan bli en realitet;
  • dette er en realitet vi må forholde oss til

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i virkeligheten;
    egentlig
    • forslaget ble i realiteten forkastet
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

forbannet, forbanna

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forbanne

Betydning og bruk

  1. irritert, sint
    Eksempel
    • er det rart om folk blir forbannet?
  2. Eksempel
    • den forbanna bikkja!
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • dette er forbannet vanskelig

Faste uttrykk

  • fly forbanna
    svært sint
    • bli fly forbanna på sjefen
  • like forbanna
    likevel;
    like fullt
    • dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning
Artikkelside

etterretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (hemmelig) melding eller opplysning
    Eksempel
    • få etterretning om noe
  2. Eksempel
    • drive overvåkning og etterretning
  3. Eksempel
    • hun jobbet for etterretningen under krigen

Faste uttrykk

  • ta til etterretning
    godta som en kjensgjerning, merke seg
    • vi tar dommen til etterretning
Artikkelside

vitterlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt vitrligr ‘klok’

Betydning og bruk

  1. kjent, åpenlys
    Eksempel
    • være vitterlig for alle;
    • en vitterlig kjensgjerning
  2. brukt som som adverb: virkelig, faktisk
    Eksempel
    • dette har vitterlig skjedd;
    • vi skal da vitterlig gjøre vårt
Artikkelside

datum

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse på dato
  2. faktisk opplysning, kjensgjerning;
    jamfør data (2
Artikkelside

saksforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold ved en sak;
kjensgjerning
Eksempel
  • gjøre kort greie for saksforholdet
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kjensgjerning

substantiv hokjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

noko som det er sikre prov for;
faktum, realitet
Døme
  • det er ei kjensgjerning
Artikkelside

røyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det som er verkeleg;
kjensgjerning, sanning, faktum, realitet;
Døme
  • fantasi og røyndom

Faste uttrykk

  • bli til røyndom
    bli oppfylt eller gjennomført;
    bli sett ut i livet
    • ein stor draum er vorten til røyndom
Artikkelside

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

etterretning

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (hemmeleg) melding eller opplysning
    Døme
    • få etterretning om noko
  2. Døme
    • drive overvaking og etterretning
  3. Døme
    • han jobbar for etterretninga

Faste uttrykk

  • ta til etterretning
    godta som ei kjensgjerning, merke seg
    • vi tek avgjerda til etterretning
Artikkelside

stave 2

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stafa

Tyding og bruk

binde saman bokstavar til stavingar og ord;
nemne bokstav for bokstav i eit ord;
Døme
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom eit brev;
  • stave namnet gale;
  • korleis stavar du ordet ‘kjensgjerning’?
Artikkelside

tåkeleggje, tåkelegge

tåkeleggja, tåkelegga

verb

Tyding og bruk

  1. dekkje med kunstig tåke;
  2. i overført tyding: dekkje over, løyne (kjensgjerning) med uklar og villeiande tale;
    Døme
    • tåkeleggje dei faktiske forholda
Artikkelside

ta til etterretning

Tyding og bruk

godta som ei kjensgjerning, merke seg;
Døme
  • vi tek avgjerda til etterretning
Artikkelside

fait accompli

substantiv inkjekjønn

Uttale

fetakåmpliˊ

Opphav

av fransk fait ‘faktum’ og accomplir ‘fullbyrde’

Tyding og bruk

avgjord sak;
Døme
  • stå framfor eit fait accompli
Artikkelside

faktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

verkeleg tilfelle, faktisk forhold;
Døme
  • nederlaget er eit faktum;
  • det er eit faktum at …;
  • faktum er at …;
  • bøye seg for fakta
Artikkelside
Side 1 av 2