Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og italiensk ‘ridder’; fra latin ‘hestepasser’, av caballus ‘hest’

Betydning og bruk

  1. galant og høflig herre
    Eksempel
    • være kavaler til fingerspissene
  2. mannlig partner i et selskap
    Eksempel
    • han var kavaleren hennes i bryllupet
  3. Eksempel
    • hun har fått seg en ny kavaler

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

oppvarte

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. varte opp;
    servere
    Eksempel
    • oppvarte under middagen
  2. assistere, hjelpe
    Eksempel
    • oppvarte dronningen på reisen
  3. vise en oppmerksomhet;
    gjøre kur til
    Eksempel
    • oppvarte en dame
    • brukt som adjektiv:
      • en oppvartende kavaler

kavalkade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , av cavallo ‘hest’; jamfør kavaler

Betydning og bruk

rekke av bilder, filmer, melodier, presentasjoner eller lignende fra samme periode eller med samme emne, hovedperson eller lignende;
Eksempel
  • en kavalkade av store sportsøyeblikk i året som var gått;
  • en kavalkade i tekst og bilder

chevaleresk

adjektiv

Uttale

sjevaleresˊk

Opphav

fra fransk ,av chevalier ‘ridder’

Betydning og bruk

som passer for en kavaler (1);

kavaleri

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; jamfør kavaler

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: militære tropper som kjemper til hest;
  2. militære tropper med pansrede kjøretøy;

kavalett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘liten hest’; jamfør kavaler

Betydning og bruk

  1. dreibar skive (på stativ) som en billedhogger bruker til å forme leire på
  2. i ridning: lite hinder (som hesten traver over)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og italiensk ‘riddar’; frå latin ‘hestepassar’, av caballus ‘hest’

Tyding og bruk

  1. galant og høfleg herre
    Døme
    • vere kavaler til fingerspissane
  2. mannleg partnar i eit selskap
    Døme
    • han var kavaleren hennar på festen
  3. Døme
    • ho har fått seg ny kavaler

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden

oppvarte

oppvarta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. varte opp;
    servere (under måltid)
    Døme
    • oppvarte under middagen
  2. assistere, hjelpe
    Døme
    • oppvarte dronninga under reisa
  3. gjere kur til
    Døme
    • oppvarte ei dame
    • brukt som adjektiv:
      • ein oppvartande kavaler

kavalkade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , av cavallo ‘hest’; jamfør kavaler

Tyding og bruk

rekkje av bilete, filmar, melodiar, presentasjonar og liknande frå same periode eller med same emne, hovudperson eller liknande;
Døme
  • ein kavalkade av norsk film

kavaleri

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; jamfør kavaler

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: militær tropp som kjempar til hest
  2. militære tropp med pansra køyretøy;

chevaleresk

adjektiv

Uttale

sjevaleresˊk

Opphav

frå fransk , av chevalier ‘riddar’

Tyding og bruk

som høver for ein kavaler (1);