Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kolv og kolbe

Betydning og bruk

  1. slagvåpen som består av en stokk
    Eksempel
    • politiet var utstyrt med køller
  2. stokk med rundt eller flatt hode som brukes til å slå ball eller puck med i for eksempel bandy, golf, krokket og ishockey

krokketkølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krokket

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk ‘krokstav’

Betydning og bruk

utendørs spill der en slår en kule med kølle gjennom bøyler mot en pinne

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet

backhand

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊkhænd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i idrett: slag (1, 1), skudd eller kast (med racket eller kølle) utført med håndbaken i samme retning som en sikter;
motsatt forehand
Eksempel
  • spilleren var kjent for sin knallharde og presise backhand

golfkølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lang, tynn kølle til å slå golfball med

ishockey

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spill som spilles på is av to seksmannslag der spillerne har skøyter og kølle som de slår en puck med

morgenstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: planeten Venus når den er synlig før soloppgang;
    jamfør aftenstjerne
  2. kølle med piggete hode brukt som håndvåpen og som vekterstav

forehand

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrhænd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i tennis og lignende: slag med racket eller kølle der innsiden av hånden er vendt framover mot nettet;
motsatt backhand
Eksempel
  • hun har en god forehand

bandykølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kølle (2) av tre som er bøyd i ene enden, brukt i spillet bandy

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kølle

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kolv og kolbe

Tyding og bruk

  1. slagvåpen
    Døme
    • politiet brukte køller mot demonstrantane
  2. stokk med rundt eller flatt hovud som blir brukt til å slå ball eller puck med i til dømes bandy, golf, krokket og ishockey

bandykølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kølle av tre som er bøygd i eine enden og er brukt i spelet bandy

gummikølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kølle av massiv gummi med innvendig forsterking av jern

backhand

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊkhand; bækˊhænd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

i idrett: slag (1, 1), skot (4) eller kast (med racket eller kølle) der handbaken er vend same retning som ein siktar;
motsett forehand
Døme
  • spelaren var kjend for den knallharde backhanden sin

krokket

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk ‘krokstav’

Tyding og bruk

utandørs spel der ein slår ei kule med kølle gjennom bøylar mot ein pinne

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

forehand

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrhænd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

i tennis og liknande: slag med racket eller kølle der innsida av handa er vend framover mot nettet;
motsett backhand

krokketkølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

morgonstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: planeten Venus når han er synleg før solrenning;
    jamfør aftanstjerne
  2. kølle med piggete hovud brukt til handvåpen og som vektarstav

golf 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

spel med ei kølle der ein prøver å slå ein ball ned i ei viss mengd hol med så få slag som mogleg
Døme
  • spele golf;
  • ein runde golf