Avansert søk

1246 treff

Bokmålsordboka 622 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt italiensk

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

fra italiensk, av toccare ‘berøre’

Betydning og bruk

virtuos (2 komposisjon i fri form for orgel eller klaver

brysk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk brusco ‘bitter, barsk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bryskt svar;
  • brysk oppførsel
  • brukt som adverb:
    • bli bryskt avvist

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; fra latin lugubris ‘sørgelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en luguber fyr;
    • et lugubert sted

rondo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

livlig musikkstykke i klassisk musikk der hovedmotivet stadig vender tilbake

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd

moderato 2

adverb

Opphav

fra italiensk; jamfør moderat

Betydning og bruk

i musikk: middels fort;
i tempo mellom andante (2 og allegro (2

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. som er gjeldende betalingsmiddel
    Eksempel
    • kurant mynt
  2. Eksempel
    • ordet er helt kurant;
    • dette er en helt kurant løsning for alle

Nynorskordboka 624 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av italiensk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt italiensk

italiensk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Italia og italienarar
Døme
  • ei italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones

unison

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk, frå latin, av uni- og sonus ‘lyd’; jamfør uni-

Tyding og bruk

  1. som blir sungen og spela med same røyst eller tone av alle;
    Døme
    • unison song
    • brukt som adverb:
      • syngje unisont
  2. som kjem frå alle;
    Døme
    • ein unison protest

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; frå latin lugubris ‘syrgjeleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein luguber fyr;
    • ein luguber plass

rondo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

livleg musikkstykke i klassisk musikk der hovudmotivet stadig vender tilbake

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå italiensk; av latin mercari ‘handle, kjøpe’

Tyding og bruk

som gjeld handel og forretningsverksemd
Døme
  • merkantil utdanning

turko-

prefiks

Opphav

av italiensk, portugisisk og spansk turco ‘tyrkar’

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar;

studio

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå italiensk; same opphav som studium

Tyding og bruk

lokale som er innreidd og utstyrt til eit særskilt føremål

tombola

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk tombolare ‘tumle rundt’

Tyding og bruk

  1. lotteri der ein dreg lodd frå ein trommel og får ein eventuell vinst straks
  2. i overført tyding: noko med tilfeldig, uvisst utfall;
    Døme
    • dette er rein tombola

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

frå italiensk, av toccare ‘røre ved’

Tyding og bruk

virtuos (2 komposisjon i fri form for orgel eller klaver