Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1247 treff

Bokmålsordboka 622 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
Artikkelside

pedant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk ‘skolemester’, fra italiensk; beslektet med pedagog

Betydning og bruk

pirkete og nøyaktig person;
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; fra tyrkisk og persisk ‘turban’

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster
Artikkelside

tuff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; av latin tofus

Betydning og bruk

  1. porøs bergart av avleiret vulkansk aske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt av vann
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver
Artikkelside

det søte liv

Betydning og bruk

(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus;
Se: søt
Eksempel
  • leve det søte liv;
  • drømmen om det søte liv
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skisse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; opprinnelig gresk skhedios ‘gjort i hast, uten forberedelse’

Betydning og bruk

  1. raskt utført tegning eller lignende
    Eksempel
    • hun tegnet en rask skisse av den gamle mannen
  2. utkast til et kunstverk, byggverk eller lignende
    Eksempel
    • en skisse over den nye bydelen
  3. oversikt over innhold eller forløp for et arbeid;
    utkast til løsning på et problem
    Eksempel
    • en skisse for forhandlingene;
    • skisse for hvordan bedriften skal drives videre
  4. kortfattet litterær skildring
Artikkelside

sekstol

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av sekst

Betydning og bruk

i musikk: gruppe av seks likeverdige toner som skal utføres på samme tid som fire noter av samme slag
Artikkelside

Nynorskordboka 625 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av italiensk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Italia og italienarar
Døme
  • ei italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; frå tyrkisk og persisk ‘turban’

Tyding og bruk

laukplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeforma blomstrar
Artikkelside

tuff 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin tofus

Tyding og bruk

  1. porøs bergart av avsett vulkansk oske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt frå vatn
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver
Artikkelside

det søte livet

Tyding og bruk

(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus;
Sjå: søt
Døme
  • leve det søte livet;
  • draumen om det søte livet
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; opphavleg gresk skhedios ‘gjord i hast, utan førebuing’

Tyding og bruk

  1. raskt utført teikning eller liknande
    Døme
    • han teikna ei rask skisse av landskapet
  2. utkast til eit kunstverk, byggverk eller liknande
    Døme
    • ei skisse over det nye hotellet
  3. oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid;
    utkast til løysing på eit problem
    Døme
    • ho presenterte ei skisse for prosjektet;
    • ei skisse for forhandlingane
  4. kort litterær skildring
Artikkelside

sekstol

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av sekst

Tyding og bruk

i musikk: gruppe av seks likeverdige tonar som skal spelast på same tid som fire notar av same slaget
Artikkelside

sekstett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk sestetto, av sesto ‘sjette’

Tyding og bruk

  1. komposisjon for seks instrument eller røyster
  2. musikk- eller songgruppe på seks personar
Artikkelside
Side 1 av 63