Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

interessere

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, fra latin interesse; jamfør interesse

Betydning og bruk

vekke interesse;
fengsle, oppta;
jamfør interessert
Eksempel
  • samtalen interesserte meg ikke;
  • han er en forfatter som interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    være opptatt av
    • hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

interessere seg for

Betydning og bruk

ha interesse for;
være opptatt av;
Eksempel
  • hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle gutta);
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
    de ledende på et område
    • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
  • guttene på gulvet
    (ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
    de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass
    • kommunen lyttet til gutta på gølvet
  • guttene på skauen
    (oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
    brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig
    • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen
Artikkelside

mekanikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mekhanikos, av mekhane ‘verktøy, redskap’

Betydning og bruk

  1. lære om apparater og maskiner;
    Eksempel
    • et grunnkurs i mekanikk
  2. måte som apparater og maskiner virker på;
    Eksempel
    • en sinnrik mekanikk;
    • interessere seg for mekanikk
  3. i fysikk: lære om likevekt og bevegelse hos legemer, og om krefter som virker på dem
Artikkelside

oppta

verb

Betydning og bruk

  1. gi plass;
    innlemme
    Eksempel
    • oppta nye medlemmer i foreningen
  2. ta imot;
    notere
    Eksempel
    • oppta bestillinger;
    • oppta store lån;
    • oppta forklaring
  3. legge beslag på
    Eksempel
    • jeg skal ikke oppta mer av tiden din
  4. interessere
    Eksempel
    • saken opptar alle
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. miste eller løyse taket i noko;
    late noko eller nokon røre seg fritt;
    jamfør sleppe (2
    Døme
    • ho sleppte koppen i golvet;
    • dei har sleppt buskapen på beite;
    • han sleppte hunden laus;
    • selja slepper borken;
    • slepp meg!
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • dei sleppte han ut av fengselet;
    • han sleppte gråten laus
  2. la seg gli;
    falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein
  3. slutte å interessere;
    slutte å halde fast ved
    Døme
    • ideen ville ikkje sleppe meg;
    • dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
  4. bryte av;
    stanse
    Døme
    • vi tek til att der vi sleppte

Faste uttrykk

  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

vere opptatt av

Tyding og bruk

interessere seg for;
vere engasjert i;
Sjå: opptatt
Døme
  • dei er opptatt av litteratur
Artikkelside

vere oppteken av

Tyding og bruk

interessere seg for;
vere engasjert i;
Sjå: oppteken
Døme
  • dei er opptekne av musikk
Artikkelside

oppteken

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • dei er opptekne heile dagen
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    Døme
    • plassen er oppteken;
    • opptekne stolar

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
  • vere oppteken med
    vere sysselsett med noko slik at ein ikkje har tid til noko anna
    • han er oppteken med å grave i molda
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting
Artikkelside

oppta, opptake

oppta, opptaka

verb

Tyding og bruk

jamfør opptatt, oppteken
Døme
  • saka opptok alle
Artikkelside

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interessere

Tyding og bruk

som vekkjer interesse;
fengslande, spennande
Døme
  • eit interessant føredrag;
  • ho møtte mange interessante menneske;
  • tanken er interessant

Faste uttrykk

  • gjere seg interessant
    gå inn for å bli lagd merke til
    • ho går og viftar med piercinga si og gjer seg interessant
Artikkelside

vedkome, vedkomme

vedkoma, vedkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ha relevans for;
ha verknad for;
gjelde, interessere;
Døme
  • ei sak som vedkjem kommunen;
  • dette vedkjem ikkje deg!
Artikkelside

interessere seg for

Tyding og bruk

ha interesse for;
vere oppteken av;
Døme
  • ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside