Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

intellektuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk intellectuel; fra senlatin intellectualis

Betydning og bruk

  1. som gjelder intellektet
    Eksempel
    • ha høy intellektuell kapasitet;
    • en intellektuell begavelse;
    • barnets intellektuelle evner
  2. brukt som substantiv: person med høy teoretisk utdanning;
    Eksempel
    • de intellektuelles rolle i samfunnet

tilfredsstillelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilfredsstille eller være tilfredsstilt
Eksempel
  • intellektuell, seksuell tilfredsstillelse

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

  1. samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdannelse og intelligens;
  2. herskende intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Betydning og bruk

  1. tilhenger av meritokrati
  2. person som hører til en (intellektuell) elite

innskrenkethet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være innskrenket
Eksempel
  • intellektuell innskrenkethet

elitistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av elitisme
Eksempel
  • intellektuell virksomhet blir sett på som elitistisk

knivskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skarp som en knivsegg;
    Eksempel
    • en fisk med knivskarpe tenner
  2. i overført betydning: hard, krevende;
    Eksempel
    • konkurransen var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • Oslo konkurrerer knivskarpt med andre byer om å få arrangementet
  3. i overført betydning: svært intelligent
    Eksempel
    • en knivskarp intellektuell
  4. i overført betydning: svært klar;
    Eksempel
    • knivskarpe bilder

blåstrømpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk bluestocking

Betydning og bruk

  1. feminist som hører til på den politiske høyresiden;
    jamfør rødstrømpe
    Eksempel
    • borgerlige blåstrømper
  2. nedsettende: intellektuell kvinne som toner ned kvinnelige særtrekk

intellektualisere

verb

Betydning og bruk

gjøre intellektuell;
gi et intellektuelt preg
Eksempel
  • kristendommen må ikke intellektualiseres i hjel

intelligensalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

intellektuell utvikling som svarer til et bestemt alderstrinn;
forkortet IA

Nynorskordboka 12 oppslagsord

intellektuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk intellectuel; frå seinlatin intellectualis

Tyding og bruk

  1. som gjeld intellektet
    Døme
    • intellektuelt arbeid;
    • emosjonell og intellektuell utvikling står sentralt i skulearbeidet
  2. brukt som substantiv: person med høg teoretisk utdanning;
    Døme
    • mange intellektuelle vart talsmenn for regimet

tilfredsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing, fullnøying
Døme
  • intellektuell, seksuell tilfredsstilling

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av meritokrati
  2. person som høyrer til ein (intellektuell) elite

blåstrømpe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk bluestocking

Tyding og bruk

  1. feminist som høyrer til på den politiske høgresida;
    jamfør raudstrømpe
    Døme
    • blåstrømper som er usamde med feministane på venstresida
  2. nedsetjande: intellektuell kvinne som tonar ned kvinnelege særdrag

intelligensalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intellektuell utvikling som svarer til eit visst alderssteg;
forkorta IA

intellektualisere

intellektualisera

verb

Tyding og bruk

gjere intellektuell;
gje eit intellektuelt preg
Døme
  • han intellektualiserer opplevingane sine

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. medfødd anlegg;
    Døme
    • ein person med intellektuell begavelse
  2. person med særskilt talent for noko
    Døme
    • han var ein spesiell begavelse

åndsutvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. åndeleg, intellektuell utvikling (hos ein person)
  2. utvikling av åndslivet (i eit samfunn)

åndshovmod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovmod på grunn av intellektuell gjevnad (2) eller overvurdering av intellektet