Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

innslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slå eller trenge inn
    Eksempel
    • innslaget fra en geværkule
  2. sted der noe slås eller er slått inn
    Eksempel
    • innslaget til tunnelen
  3. i veving: tråd som en legger på tvers av renningstrådene og slår inn med skjestokken;
  4. del av et større hele
    Eksempel
    • gatemusikantene er et artig innslag i bybildet;
    • programmet var spekket med gode innslag;
    • forfatteren skriver et bokmål med sterke innslag av dialekt
Artikkelside

opplive

verb

Betydning og bruk

live opp, kvikke opp, muntre
Eksempel
  • opplive seg på noe;
  • føle seg opplivet av noe
  • brukt som adjektiv:
    • et opplivende innslag
Artikkelside

jugend

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent; joˊgend

Betydning og bruk

Eksempel
  • sveitserstil med innslag av jugend
Artikkelside

overskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. (karakteriserende) tittel som er skrevet over en tekst
    Eksempel
    • lese bare overskriftene i avisen
  2. kort innledning til innslag i nyhetssending i etermedium
    Eksempel
    • i denne dagsnyttsendingen har vi disse overskriftene
Artikkelside

pausefyll

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

(mindre verdifullt) innslag til å fylle ut en pause med
Artikkelside

islag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av i (2 og slag (1

Betydning og bruk

Artikkelside

islett

substantiv intetkjønn

Opphav

av i (2 og slett (1

Betydning og bruk

  1. tråden som går på tvers i vevnad;
  2. Eksempel
    • det finske islettet i befolkningen i Finnmark
Artikkelside

bravurnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med bravur;
jamfør nummer
Eksempel
  • pianisten spilte bravurnummeret sitt til slutt
Artikkelside

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

  1. noe som har den eller den plassen i en rekke;
    (tall som viser) plass i en rekke;
    forkortet nr.
    Eksempel
    • vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
    • telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i en konkurranse;
    • fortsettelse i neste nummer av bladet
  2. kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
    Eksempel
    • neste nummer på programmet
  3. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • et nummer i rekken
    person uten særpreg eller betydning
    • han er bare et nummer i rekken
  • gjøre et nummer av
    blåse noe opp;
    gjøre vesen av
    • det er ikke noe å gjøre et nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i et lotteri
  • være nummeret før
    være nære på
    • det var nummeret før brann
Artikkelside

kunstnerisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kunst (3) og kunstnere
    Eksempel
    • ha sterke kunstneriske interesser;
    • han hadde kunstnerisk talent
  2. som har en estetisk verdi
    Eksempel
    • kunstnerisk innsikt;
    • gi produktene en kunstnerisk utforming
  3. brukt som substantiv: underholdning i form av et kunstnerisk innslag, for eksempel musikalsk
    Eksempel
    • trioen skulle stå for det kunstneriske i programmet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

innslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slå eller trengje inn
    Døme
    • dei høyrde innslaget av geværkula
  2. stad der noko slår eller er slått inn
    Døme
    • innslaget til tunnelen
  3. i veving: tråd som ein legg på tvers mellom renningstrådane og slår inn med skeistokken;
  4. noko som går inn som ein del av eit større heile
    Døme
    • musikk-korpsa er eit fargerikt innslag på 17. mai;
    • eg såg eit interessant innslag om henne på tv;
    • forfattaren skriv nynorsk med innslag av dialekt
Artikkelside

overskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. (karakteriserande) tittel over ein tekst
    Døme
    • lese berre overskriftene i avisa
  2. kort innleiing til innslag i nyhendesending i radio eller fjernsyn
Artikkelside

oppblanda

adjektiv

Tyding og bruk

med eit stort innslag av noko anna enn grunnemnet;
som er blanda med noko anna
Døme
  • oppblanda saft;
  • snakke dialekt oppblanda med bokmål
Artikkelside

ispedd

adjektiv

Opphav

av i (2 og spe (2

Tyding og bruk

  1. som er blanda med
    Døme
    • kvit grunn med ispedd raudfarge
  2. i overført tyding: som inneheld;
    Døme
    • pop ispedd innslag av jazz
Artikkelside

islett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av i (2 og slett (2

Tyding og bruk

  1. tråd som ein legg på tvers mellom i vevnad;
  2. Døme
    • Hedmark er mellom områda som har samisk islett
Artikkelside

islag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av i (2 og slag (1

Tyding og bruk

Døme
  • det særnorske islaget
Artikkelside

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside

ekstrem 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin extremus ‘ytst’; samanheng med ekstra

Tyding og bruk

ytterpunkt (2), absolutt motsetning
Døme
  • innslag frå begge ekstrem av den politiske fløya;
  • ho vaklar mellom ekstrema
Artikkelside

kunstnarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld kunst (3) og kunstnarar
    Døme
    • kunstnarleg innsikt;
    • ha kunstnarlege interesser
  2. som har estetisk verdi
    Døme
    • boka hadde ikkje noko kunstnarleg innhald;
    • ho gav produkta ei kunstnarleg utforming
  3. brukt som substantiv: underhalding i form av eit kunstnarleg innslag, til dømes musikalsk
    Døme
    • kven er ansvarleg for det kunstnarlege i programmet?
Artikkelside

kunstnarisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld kunst (3) og kunstnarar;
    Døme
    • ho hadde kunstnariske evner
  2. som har estetisk verdi;
    Døme
    • musikken heldt særs høgt kunstnarisk nivå
  3. brukt som substantiv: underhaldning i form av eit kunstnarisk innslag, til dømes eit musikkstykke
    Døme
    • trioen stod for det kunstnariske
Artikkelside
Side 1 av 4