Avansert søk

351 treff

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordas indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv:
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur

strand

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Betydning og bruk

landstrekning nærmest langs sjø, fjord eller vann
Eksempel
  • gå ned til stranda for å bade

Faste uttrykk

  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

fra finsk ‘det indre’

Betydning og bruk

evne til å holde ut og ikke gi seg så lett;
iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet
Eksempel
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav seier

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

grønn stær

Betydning og bruk

øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker på grunn av avløpsproblemer;

telemarkssving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sving brukt i telemarkskjøring, med bøyde knær og med tyngden på ytre ski med den indre litt bak i halv plog (3)
Eksempel
  • hun avsluttet med en elegant telemarkssving

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet

Nynorskordboka 173 oppslagsord

indre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av indre (2

Tyding og bruk

  1. indre eller innvendig del av noko
    Døme
    • det indre av jordkloten;
    • utforske det indre av Antarktis
  2. sjelelivet til eit menneske
    Døme
    • høyre ei røyst i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • gå ned til stranda for å fiske

Faste uttrykk

  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk ‘det indre’

Tyding og bruk

evne til å halde ut og ikkje gje seg så lett;
innsatsvilje, tæl
Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

seksualorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for indre og ytre organ som tener forplantinga hos menneske, dyr eller plante;

sjølvare

determinativ

Opphav

sekundær komparativ til sjølv (2

Tyding og bruk

det eigenlege;
det indre
Døme
  • kome inn på sjølvare gardstunet