Avansert søk

337 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordens indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;

menneskeverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
  • ha respekt for menneskeverdet;
  • krenke menneskeverdet

overvinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å overvinne eller overvinnes
    Eksempel
    • overvinnelse av nedarvede konflikter
  2. indre kamp
    Eksempel
    • en vanskelig avgjørelse som kostet store overvinnelser

overspising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overspise
Eksempel
  • være plaget av indre uro som fører til overspising

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober

parenkym

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Betydning og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i et indre organ, for eksempel i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levende, myke celler, for eksempel i stengler og blader;

netthinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin retina; av latin rete ‘nett’

Betydning og bruk

lysømfintlig hinne i det indre øyet som synsbildene dannes på

Faste uttrykk

  • på netthinnen
    i hukommelsen som et bilde
    • ulykken sitter fremdeles på netthinnen

Nynorskordboka 169 oppslagsord

indre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av indre (2

Tyding og bruk

  1. indre eller innvendig del av noko
    Døme
    • det indre av jordkloten;
    • utforske det indre av Antarktis
  2. sjelelivet til eit menneske
    Døme
    • høyre ei røyst i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)

protektorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. traktatfesta tilhøve mellom to statar der den sterkaste skal gje politisk og militært vern til den veikaste (som har indre sjølvstyre)
  2. stat som er under ein annan stats herredøme
    Døme
    • Hitler-Tyskland fekk skipa protektoratet Böhmen-Mähren

prolaps

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

i medisin: framfall eller nedsiging av eit indre organ, til dømes livmor eller virvelskive

overflatevev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tett cellevev som dekkjer overflata på kroppen eller fôrar indre holrom;

menneskeverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
  • ha respekt for menneskeverdet

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet

overvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vinne over
    Døme
    • overvinning av den sosiale angsten
  2. indre kamp
    Døme
    • det var ei overvinning å kome i gang att